Filtering by Tag: Uthuset

Dekorering og tilbakeføringen i gang

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Våknet til en hyggelig melding fra Norge og våre håndverkere i Sollie Bygg AS, som hadde sjekket Norsk Kulturminnefond sine nettsider og sett at vi også i år var innvilget støtte. Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 170 000,- kr i tilskudd for fullføringen av istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 335 000,- kr for fullføringen av istandsettelsen av Husmannsplassen Lia, innvendig og fullføring av utvendig istandsettelse. At fondet har gitt tilsagn om dekke fullt ut det en søkte om, 50% av de budsjetterte kostnadene, er særdeles hyggelig og viser hvilket viktig kulturminne Lia er, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Vilkårene for midlene er fortsatt ikke mottatt, men for innhuset så er det planlagt lagt håndkløyvde spon på taket, innvendig settes grua istand og gulv/lister fikses, samt at det males. I uthuset så settes tømmerkassa/fjøset istand, låvebru settes istand, gulv legges i løa og settes istand andre steder i bygget. Videre settes utedo og dører istand.

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2016 kom det inn 1241 søknader om i alt 340 millioner kroner, fra hele landet. Nesten 100 millioner kroner deles ut til prosjekter i 2017.

– Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for fremtidig bruk svært høyt.

660 saker er nå ferdig behandlet, og 243 har fått innvilget støtte. De prosjektene som har fått midler så langt, er prosjekter med tilskudd under 200.000 kroner. Prosjektene er fra hele landet, men flest i Sør-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

De resterende prosjektene behandles i Kulturminnefondets styre i mars, og alle tildelinger for 2017 blir da klare. 

Igjen, dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å fullføre arbeidet med å få Husmannsplassen Lia istandsatt. Vi regner med å starte opp arbeidet igjen i mai og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

 
 

Et av de store målene for 2016 var å bli ferdige med store deler av det utvendige arbeidet med innhuset og uthuset på Husmannsplassen Lia, samt å holde trykket oppe for å fortsette arbeidet med det resterende som må gjøres i 2017. 

Vi har fra i fjor vært heldige med å få god hjelpe og mange gode råd fra vår byggmester Sollie Bygg AS, til kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke og ikke minst ansatte i Norsk Kulturminnefond. Uten disse hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Søknaden om offentlig støtte til det resterende istandssettingsarbeidet i Lia ble derfor i dag, 1. november 2016, sendt Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond. 

Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Arbeidet med å søke er ikke uoverkommelige for folk og faktisk ganske greit når en først kjenner prosessen. Det aller viktigste rådet en kan gi er at en tenker på å starte prosessen tidlig, om en ønsker å søke om midler. Fristen gikk ut til fylket og Kulturminnefondet i dag, men det kommer en ny sjanse 1. november 2017. Arbeidet kan absolutt bli verdt det og anbefales på det sterkeste.  

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker, og om de vil anbefale en økonomisk støtte for å ferdigstille dette istandsettingsprosjektet. 

Se et par av dokumentene som ble vedlagt søknadene her: 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-7. oktober

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til en "Lia Fri" helg, der det ble skarvejakt i Risør skjærgården sammen med noen gode gamle venner fra barndommen, mens søndags kvelden ble avsluttet med et annet hyggelig besøk nede i Lia. 

MANDAG

En fantastisk fin mandag å våkne opp til, med lave morgentemperaturer og fantastisk vær. Sollie Bygg AS stilte opp med en ekstra mann, Lars Ivar Abrahamsen, i tillegg til Lars N. Løvdal som har vært der hele tiden. 

Mens de fikk lagt asfaltpapp og lektet tilbygget på uthuset, tok vi av resten av "Brekka steina" på østsiden av uthustaket. Disse ble i stor grad tatt med på en forsiktig måte, for deretter å få fjernet all mosen som hadde samlet seg opp etter år med tett vegetasjon rundt, dette i hovedsak med hjelp av stålbørste. Disse ble sålagt til side. Etter å ha fått det antallet vi ønsket, så satte vi av 50 stein som vi lagrer og som kan brukes som reservestein i fremtiden. De dårlige steina ble kastet igjennom et allerede eksisterende hull i taket og ned i løa, hvor der vil bli lagt gulv i løpet av 2017. 

Deretter ble hele østsiden av uthustaket lappet med nye håndkløyvde takstikker av gran, som delvis kom fra Gjerstad Historielag og en god del som Sollie Bygg og vi lagde sammen på Håndverksdagene på Næs Jernverk i juni. Stikkene ble der det var hull i det gamle sponet, lagt oppå og spikret fast til lektene. Dette for å unngå å skade de gamle og originale takstikkene. Langs kantene der det ikke fantes gamle stikker, ble det lagt tett i tett. 

Dagen endte hyggelig da vi fikk en telefon fra Jonny fra Visedal Snekkerverksted om at vinduene var ferdige fra glassmesteren og kunne hentes. Et fantastisk flott håndverk utført kun en kilometer i luftlinje fra Husmannsplassen Lia. 

TIRSDAG

Tirsdagen gikk i all hovedsak med til taket. Sollie Bygg fikk reparert ødelagte side- og kantbord, og gjort alt klart for lekting og pålegging av bølgeblikksplater. 

Under arbeidet med taket ble det raskt funnet at det spesielt på vestsiden var benyttet en del tynne høvlet spon ifm reperasjoner av skadet håndkløyvd takstikker. 

Videre kom alle vinduene ned til Lia ved hjelp av fysisk manuel tralle transport utført av mamma og pappa. 

ONSDAG

Så ble uthusets østside helt vanntett - En vannvittig god følelse etter mye pirkearbeid med konstruksjonen der en fra dag til dag nesten ikke kunne se noen forskjell. Før bølgeblikksplatene ble lagt på, så ble det lektet med tykke lekter av malmfuru. 

I forrige uke ble det gitt tillatelse til å sette inn takrenner av Norsk Kulturminnefond, men etter samtale med en lokal blikkenslager, så ble det bestemt å avvente å sette inn takrennefestene før til våren igjen. 

Som sagt er Sollie Bygg flinke med gamle bygg, men de gjør også mye arbeid med nytt og moderne. Deriblant så setter de for tiden opp en hytte på et sted i skjærgården tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som Arvid Sollie ønsket å vise oss. Derfor ble det et par timer borte i fra Lia, med omvisning og hyggelig prat. En fantastisk beliggenhet og hytte med utrolig flotte detaljer. 

TORSDAG

Nok en spennende dag som startet tidlig, med fortsatt arbeid på uthustaket og med mer graving i Lia. Det er planlagt et nytt bygg på eiendommen og for å unngå sprengning og for mye skader i terrenget, fikk vi inn veldig god gravemaskinhjelp for å sjekke grunnforholdene. Fjell ble funnet, altifra rett ved jordoverflaten til 2 meter dypt. 

I forbindelse med arbeidet på uthustaket, fant Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg nok en råtten sville/takås, ved låvebrua, som måtte byttes. Dette satte en brems på hvor mye de fikk gjort på takets vestside. Allikevel ble takets sider og nedre del istandsatt og gjort klar for lekting. Vi fylte inn med takstikker der dette manglet. 

Vi fikk også et veldig hyggelig besøk av en venn og hans sønn på ni måneder. I Lia er det lett å finne ting å aktivisere barn med, og nok en gang ble ei flis vinneren. I tillegg ble det bleieskift, trolig det første i Lia på rundt 100 år. 

FREDAG

En ikke altfor lang arbeidsdag, men uthusets vestside ble ferdig lektet og gjort klart for bølgeblikksplater på mandag. Videre ble tilbygget påsatt de pussa "Brekkasteina". Fra all gravingen i går ble det funnet veldig mange fine naturlige stein som ble hentet og benyttet som støtte og mur under bunnsvillene i uthuset. 

Vi fikk også et hyggelig familiebesøk som tok turen innom i Lia, noe eldre enn gårsdagens besøk og det som aktiviserte disse var boller, frisk flott Gjerstadskau og takstikker som lå i vannbad. 

Da er det snart helgen, selv om mye av helgen vil bli bruk i Lia for å få uthuset klart for vinteren. 

Inntil neste uke, ha en riktig god helg alle sammen!

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 24.-30. september

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg fikk vi et spennende besøk fra Kleivane i Gjerstadskau som i tidligere tider var husmannsplass under gården Landsverk, ikke så langt unna Husmannsplassen Lia. Plassen hadde vært i slekta i mange år og dagens eiere har brukt mye av sin fritid i Kleivane på å sette istand og holde ting vedlike.

Jeg fikk også besøke Kleivane og fikk en flott omvisning og fantastisk god kveldsmat laget i stuas ildsted. Følg deres gjerne deres arbeid på den åpne facebook siden, "Kleivane", ved å klikke på linken.

MANDAG

Å dra på jobb i Lia tidlig på morgenen nå på høsten er bare så fint, med nedre del av bygda lagt i tåke og Lia som akkurat holder seg ovenfor skylaget. 

Dagen ble startet med å fullføre arbeidet med en av svillene over gangen som holdt den ene "takstolen" oppe. Det har over mange  år vært lekkasje fra taket og dette har gitt store råte skader på sviller og stolper under. Lars prøvde seg på en kobling som skulle ligne på en "fransk lås", og den ble riktig så fin til slutt.

Arbeidet fortsatte videre nedover på neste sville under som var preget av råteskader. Det interessante er å se kvaliteten på materialene som har blitt benyttet. Det er brukt mye tettvokst gran og noe eik. To steder var det brukt eik i en svill og en stolpe, de var selvfølgelig preget av tidens tann, men var gode nok til å få bli da mye av tømmeret fortsatt var hardt som bare det. 

Takrennene på innhuset kom ellers endelig inn denne dagen. De er laget av zink. Rennene kommer i tre meters lengder og både renner og nedløp ble veldig fine. 

Apropo takrenner så har uthuset ikke hatt takrenner. Mye av skadene på bunnsvillene og den nederste delen av kledningen var kommet av at disse områdene over tid ble sittende i jord, i tillegg til fuktighet ovenfra. Vi har i løpet av året gravd ut mye jord rundt nordre del av bygget, noe som har hjulpet betraktelig. Allikevel og mye grunnet grunnforholdene som delvis ikke tillater overvann å forsvinne, så oppdaget vi nylig at vann fra taket skapte mye vannsprut på svillene og der kledningen ville bli. Vi kontaktet derfor Kulturminnefondet og vår saksbehandler, som etter en vurdering og i samråd med kontorsjefen tillot oss å sette inn zink takrenner på vest- og østsiden, minus tilbygget. Det er utrolig kjekt og motiverende når systemet virker så effektivt og godt som dette. 

TIRSDAG

Nok en dag ble benyttet med rammeverket mellom gang, tilbygg, utedoen og låvebrua. Lars fra Sollie Bygg AS begynner nå å kjenne bygget veldig godt. 

Det ble også klart over de to siste dagene at tilbygget kun var festet til selve uthuset med en enkel liten tømmerstokk som var spikret fast. Det ble derfor bestemt at vi skulle sette inn tre ikke så altfor synlige metall bolter, for å sikre at byggene ville holde seg sammen og for å sikre et endag stødigere tilbygg. 

Følte ellers i dag at vi virkelig gjorde ting på den gamle måten. Vi var i mangel av en passende stokk, og i stedenfor å bruke et par timer på å dra til sagbruket, dro vi til fots inn i skogen rundt Lia og hentet et par tettvokste trær, kvistet dem, dro dem med håndmakt til tunet i Lia, der vi barket stokkene med bandkniv og hugget dem til med øks. At de var spreke i gamle dager er det ingen tvil om. 

ONSDAG

Så var vi her, første del av taket skulle komme av. Vi startet med tilbygget, hvor mamma og pappa hjalp til med å få ned taksteinene, og renske de for et godt lag mose. Å se åsene, takbordene og lektene var et kunstverk i seg selv. 

Arbeidet med å sikre tilbygget, støtte det opp og rette det opp fortsatte resten av dagen. Videre ble det bestemt at alle åsene som lå på tilbygget måtte byttes ut. Et par var delvis knekt mot midten, mens andre hadde helt råtne ender - noe som ville skapt store vanskeligheter når en skulle sette på vindskibordene. 

Rabarbaren som Nancy og mamma plantet i fjor var igjen klar for høsting, og tipper jeg rett kommer det nok noe godt ut av den. 

TORSDAG

En utrolig kjekk morgen der jeg fikk treffe Olav Ulltveit-Moe som er en godt kjent mann i det historiske miljøet i Gjerstad og omegn. Lenge hadde vi lest og hørt at historielaget hadde fått 4-5 fotoalbum med bilder fra Agnes Osmunddalen og der en del skulle stamme fra Halvor Lia, som var siste beboer i Lia. Men gjennom de siste årene var det ingen som kunne finne eller viste hvor albumene var, inntil jeg fikk et nyss fra Olav om at de nå var kommet til arkivet til Gjerstad Historielag. Spenningen var derfor stor når et to-tre års mysterie nå gikk mot slutten. 

Tilbake i Lia hadde Lars startet arbeidet med åsene og fortsatt kledningsjobben inne i tilbygget mot løa. Da det relativt kjapt ble klart at vi trengte flere åser, tok jeg turen inn i skogen rundt husene og hentet to nye emner som skulle ende opp som åser i løpet av få timer. Tettvokst, vakker og rett gran gjør susen. 

Etter at alle åsene var løftet opp, justert og satt inn, så kom takbordene på. Mot slutten av dagen startet arbeidet med å fjerne mosen på taksteinen, som er en lokalprodusert sementstein kallt "Brekkastein". Etter at Lia ble forlatt og plassen grodde igjen og startet å forfalle, så grodde mosen godt oppe på steina, slik at arbeidet med å fjerne mosen er utrolig stor. Kun stålbørste er godt nok. Da det finnes få eller ingen slike ubrukte stein i området, så vil vi forsøke å impregnere steina og se hvordan det går.

FREDAG

Så var det fredag og strålende vær! Vanskelig å forstå hvor heldige vi har vært med arbeidsværet i september. 

Arbeidet med tilbygget fortsatte og største arbeidet i dag var å få laget og satt inn ny bunnsvill på tilbyggets vestside. Sørsiden er god nok og får bli, mens nordsvillen endten vil bli byttet i sin helhet eller at det skjøtes inn en frisk del på mandag.

Sammen med god arbeidshjelp fra mamma og pappa, fikk vi tatt av steina på uthustaket ovenfor tilbygget. Vi ønsket å kun ta av en liten del av taket, for å sikre at vi ikke gjør unødvendige skader på de håndkløyvde takstikkene som ligger under. Stikkene ble trolig satt på da bygget ble bygget i perioden ca 1908-1911. Nye stikker skal etterhvert settes på der de gamle stikkene har forsvunnet. Disse ble lagt i vann tidligere i uka og er nå klare for å bli spikret fast på taket.

Før vi tok helga så fortsatte vi arbeidet med å børste av de gamle "Brekkasteina" med stålbørste.  

Etter mye løftning, bæring, henting av tømmer for hånd og øksearbeid, kjenner jeg nå at den 39 år gamle "bykroppen" trenger en god og avslappende helg. Vi får se hvordan det går.

God helg alle sammen! 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-23. september 2016

Da er tiden for uthuset kommet og jeg kom til Norge for ca tre uker siden. Nancy måtte dessverre bli igjen pga mye arbeid og vanskeligheter med å finne god arbeidshjelp mens vi ville vært borte. Det store internetet har også vært borte og var litt av årsaken til at jeg ikke har fått postet noen nyheter fra Lia de siste ukene. 

Turen til mitt andre hjem gikk via New York, Gardermoen og Oslo S. Derfra med tog til heimbygda, Gjerstad. Etter cirka 28 timers reise var det godt å finne senga.

Sommeren må tydeligvis ha vært fuktig og frodig i sommer, for i Lia var der blitt høyt grass, selv om det siste vi gjorde var å slå. Uansett, det var godt å se plassen igjen og gleden var stor for å få startet opp arbeidet igjen.

 

Forberedelser, kulturlandskapspleie og vedlikehold av turstinettet

På grunn av store arbeidsmengder for Sollie Bygg AS, så blei oppstarten av istandsettingen av uthuset noe utsatt. Men selv om de ikke fikk startet som planlagt så har der vært nok å gjøre på, slik som å pleie kulturlandskapet på Melås like ved, samt slå gresset og brenne opp gammelt kvist i Lia, og å få ryddet og vedlikeholdt stinettet mellom Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad og Bråten. Fikk også en kjapp titt på vinduene fra Visedal Snekkerverksted som snart er ferdige for innhuset. 

 

Uthuset - Vurderinger og skader

Kulturminnefondet sa i våres følgende om uthuset da tilsagnet ble gitt for uthuset:

"Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som et kulturminne. Lia er en autentisk husmannsplass og det er sjelden man kommer over slike plasser i dag. Denne plassen formidler en sosialhistorie og arkitekturhistorie om en enkel tilværelse med trinnvise ombygginger fra den gang Lia ble oppført." og "Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter."

Det var allerede klart da vi startet at arbeidet ville bli omfattende, men etter tre uker tror vi nok at vi kan si at arbeidet har vært mer tidkrevende enn først anntatt. Bærebjelker, sviller og stolper som først var antatt som litt dårlige, var egentlig totalt råtne og ubrukelige. Disse var også mye av årsaken til at bygget hadde sunket på nordsiden og til at møna med mer langtfra stod vannrett. 

Etter tre uker jobber vi fortsatt med sviller, stolper, skråspenn med mer, som alle har måttet blitt skiftet ut, da ved å skjøte nye friske biter inn, for å unngå at en skifter gammelt tømmer som er sterkere enn noen gang. 

Videre har bygget blitt stroppet og jekket sammen og selv om bygget aldri vil bli helt i vater, så ser en nå en mye rettere bygning i forhold til hvordan bygningen fremstod da vi begynte. Bildene under vil si mer enn ord kan, men at bygningen fortsatt stod da vi begynte arbeidet har vært mye takket veldig gode byggematerialer da bygget ble bygget, samt mange klyper flaks. 

I følge boken Norges Bebyggelse, så ble uthuset oppført i 1910-1911. Men på innsiden av en av stolpene, ble det funnet innskåret det som ligner mest på "1909", altså litt tidligere enn det som er kjent tidligere.

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og stolper i løa

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og skråspenn ved låvebru

 

Uthuset - Arbeid med sviller mer mer over gang, tilbygg og utedo

 

Kulturminnedagene 2016 ble i år arrangert i Lia

18. September 2016 ble Gjerstad kommune sine kulturminnedager arrangert på Husmannsplassen Lia i Gjerstad. Det var åpent fra klokken 1200 til klokken 1700, og det ble servert gratis vafler. Tilsammen 20 personer møtte, og yngste besøkende var 36 år og eldste besøkende var 94 år gammel. 

Sistnevnte er bosatt i Lunde i Telemark og hadde fått med seg at det skulle være kulturminnedagene i Lia. Så hun fikk med seg sin datter som bor i Sandefjord og kjørte til Gjerstad med rulator og krykker, i håp om å komme til Lia. Hun vokste opp på en av nabogårdene og husket som liten at hun ofte var oppe i Lia og lekte med blant annet Agnes Osmunddalen, og hadde et stort ønske om å få se Lia igjen. 

Utenfor allfarvei, tok vi henne med på ATV'en og kjørte ned til Lia. Vel, siste delen ville hun gå selv og opp ville hun også gå et godt stykke alene. 

 

God helg ønskes dere alle og neste istandsettingsrapport kommer om en ukes tid. 

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

Kylling av styvingstrær

I nærheten av uthuset har vi flere store trær som har grodd stort og høyt trolig de siste 50 årene. Disse forsøker vi så godt vi kan å endten få kuttet ned, eller restaurere over til å bli et såkallt styvingstre eller "kylletre" som en kaller det i Gjerstad. 

Grunnet risiko og faremomentene ved slikt arbeid, går dette sakte. Men siden uthuset skal få en høyt nødvendig ansikstoppløftning de kommende to årene, så er det som sagt ønskelig at trær som vi anser kan falle over uthuset i fremtiden, nå blir sagd ned eller kyllet.

Klikk på bildet under for å se hvordan det gikk da vi kyllet en ask rett nord for uthuset i går.

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Det er 1. april, men ingen aprilsnar! Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 243 000,- kr i tilskudd for utvending istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 637 000,- kr for å istandsette Husmannsplassen Lia, utvendig. At fondet sammen med fylket har gitt tilsagn om dekke 43% av de budsjetterte kostnadene er særdeles hyggelig.

Midlene er fordelt som følger og med følgende vilkår satt:

Innhuset - Prosjekt 160165 - Tilskudd: 93 000,- kr.
Det gis tilskudd til utbedring av råteskader i tømmerkonstruksjon, rehabilitering av pipa, utvendig demontere pipa over tak og mure opp pipa på nytt. Utbedring av tak slik at lekkasje mellom pipa og tak blir tettet. Etablering av ny taktro. Sette på stående kledning ved å kle veggene som vist på gamle foto i tilstandsvurderingen. To vinduer tilført i 1981 blir erstattet med tofags vinduer med kittfals og gammelt glass. 

Det forutsettes at det ikke bygges et tilbygg til den eksisterende stua, men at man tilfører tunet en frittliggende bygningsstruktur. Arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Uthuset - Prosjekt 160152 - Tilskudd: 150 000,- kr.
Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. 

Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å ivareta Husmannsplassen Lia og dens historie. Vi setter oss snart på flyet hjem til Norge og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

Et av de store målene for høsten har vært å oppnå kontakt og få vist frem stedet til fagkyndige i Aust-Agder Fylkeskommune's Kulturminnevernavdeling, samt fagpersoner i Norsk Kulturminnefond, for først å fremst lære mer om stedet og få et inntrykk av hva disse som jobber med kulturminner hver dag måtte mene om stedet. 

Vi har vært utrolig heldige og fått både Fylkets Kulturminnevernavdeling, Fylkets Bygningsvernsenter, en arkieolog fra Fylkets Kulturminnevernavdeling, og tilslutt også Norsk Kulturminnefond på befaring i løpet av 2014 og 2015. Før var vi kanskje noe skeptiske til disse personene, men møtene med disse interesserte menneskene har vært berikende og nyttig. 

Mye på grunn av dette har vi også bestemt oss for at vi totalt vil istandsette våningshuset og uthuset i løpet av 2016 og 2017. Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Derfor har vi i dag endelig fått sendt inn vår søknad om økonomisk støtte til Norsk Kulturminnefond og Aust-Agder Fylkeskommune. Det har vært en lang prosess med innhenting av mye dokumentasjon, oppbygging av tilstands- og tiltaksrapporter i godt samarbeid med arkitekt og leder i den lokale Fortidsminneforeningen, Ragnhild Dietrichson og den lokale tømreren Arvid Sollie i Sollie Bygg AS, sistnevnte som vil stå for istandsettingen av de gamle bygningene. 

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker og om de vil anbefale at en økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om tilskudd

Norsk Kulturminnefond gav i dag tilsagn om 22.000,- kr i tilskudd (Prosjekt 150862) til Husmannsplassen Lia i Gjerstad, for sikring av taket på uthuset. 

I vilkårene står der at tilskudd gis til forsiktig demontering av eksisterende takstein og midlertidig sikring av taket på uthuset som beskrevet i søknaden. Det må sendes inn revidert budsjett for gitte tiltak før utbetaling av tilskudd. Det må sendes inn sluttrapport med regnskap og foto som viser huset før og etter utbedringen før utbetaling av tilskudd. 

Prosjektet må gjennomføres i løpet av 2015. Vedtaket er signert av direktør Simen Bjørgen, kontorsjef Einar Engen og saksbehandler Erik Roll. 

Vi er selvfølgelig utrolig glade for denne nyheten og for at Norsk Kulturminnefond ser viktigheten av at Husmannsplassen Lia sikres for fremtidige generasjoner. 

Tusen takk!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

 
 

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."

 

© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk