Filtering by Tag: Pipa

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 20.-25. juni 2016

Så var vi her, siste arbeidsuka før sommerferien - Tiden har gått fort, og mye har skjedd på den korte tiden. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg jobbet vi litt med å få høgd nedpå et par trær, lagt dette på bål og noe av veden fraktet opp til Melås der den kunne bli brukt, ryddet rundt husene og i tillegg fikk vi et hyggelig besøk fra et søskenbarn og hans ene barn. Det er alltid hyggelig med besøk av barn som ser ting litt annerledes enn vi voksne - En øksehogd pinne var det han falt for og tok med seg hjem. 

MANDAG
Før regnet startet rakk Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS å få ferdig kledningen på nordsiden, pluss nordvestre hjørne på innhuset. Jeg hjalp til med å kutte av bark og annet på noen av kledningsbordene med en bandkniv. 

Hjørnene på huset blir slik en har sett på bilder at huset var før 1981, da gavlveggen mot vest ble isolert med tett plast og kledning. Denne gavlveggen er tilsynelatende den veggen av alle utgående, som har holdt seg best - selv om den har stått åpen for vær og vind lengst av alle. 

TIRSDAG
I dag gikk turen til grusanlegget til Jens Trydal og Olav Magnus Lunden i øvre Gjerstad for å hente et tonn med pukk og finknust stein. Den finknuste steinen sies å være et godt arbeidsverktøy for å holde maur unna, da de ikke liker å gå på den. Det tok totalt syv turer med ATV'en ned og opp for å få alt ned. 

Lars fortsatte arbeidet med kledningen på sørsiden. Det har blitt benyttet galvaniserte "smidde" spiker av den gamle stilen på ytterkledningen.  

ONSDAG
Det tok altså 31 år før Lia skulle få strømmen tilbake, og dagen strømmen kom tilbake var i dag. Riktignok kun i et arbeidsskap, men strøm er strøm, og selv om prosjektet med den utvendige delen av innhuset er over, var den allikevel mottatt med stor takk til A og Å Elektro ved Thoralf Sletten

Strøm i området medførte at Lia for første gang, kanskje noen sinne, ble støvsugd. Loftet var bar preg av å trenge en gjennomgang, så da fikk den det. Tiden burde komme for å sove her snart!

Arbeidet med kledningen fortsatte og gangvinduet ble også satt inn. Vinduet vil nok trenge litt kjærlighet i form av litt vask og maling, men ellers så det fint ut. Dette vinduet ble trolig satt inn en gang de siste 50 årene, da gamle foto viser at der ikke stod noe vindu før. 

TORSDAG
Dette var Lars sin siste arbeidsdag i Lia før sommeren, og arbeidet med kledning, og sørvestre hjørne ble ferdigstillt før alt utstyr ble pakket sammen og fraktet på ATV til lasteplassen. Vi har satt stor pris på arbeidet utført av Sollie Bygg AS og gleder oss til fortsettelsen i august/september.

Jeg startet først dagen med å møte AT skog ved Trond Saga for befaring av et område med granskog som vi vurderte å ta ut, før restaurering av området til kulturlandskap med dyr på beite. Som krav har vi stillt at de rydder opp all kvist og unngår for store skader på grunnen. De kunne endten legge kvist i hauger slik at vi senere kunne brenne dette, eller ta ut alt sammen (siste alternativ var selvfølgelig mye dyrere). Så da håper vi på at skogen kan tas ut i løpet av vinteren, om vi får garanti for dyr på beite fra våren av. 

Videre startet vi arbeidet med kalkpussing og reparing av den utvendige delen av pipa. Til arbeidet brukte vi en hydraulisk kalkmørtelblanding som het Cal 148 fra Weber. Først ble pipa slik den stod rengjort ved å fjerne mose/jord og annen løs masse, før den ble børstet og vasket. Deretter tok vi overvannet som kom fra kalkmørtelblandingen og smurte dette på. Vi vil senere legge på et tynt lag med kalkmørtel, men grunnet dårlig vær i værvarselet turte vi ikke å fullføre det nå. Pipa ble allikevel nesten seende ut som ny. 

På pipa stod det også en pipehatt og et lag med hønsenetting for å beskytte seg for mus/fugl. Pipa har ikke noe spjell og det er således åpent rett inn. Nettingen vil bli byttet, mens pipehatten skal bli.   

FREDAG
Så var vi her alene og det var på tide å bli ferdig med ting før avreise tilbake til USA om noen dager. Stien fra Betel til Melås, og området rundt Lia ble slått med kantklipper i øsende regn men allikevel flott vær. 

Området på nordsiden og vestsiden av innhuset som tidligere var blitt gravd ut ble fyllt inn med barkduk, finknust stein, dreneringsrør og pukk ovenfor. Forhåpentligvis vil dette holde fuktigheten borte. 

LØRDAG
En spennende dag som ble brukt hovedsakelig på Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverks Museum utenfor Tvedestrand, der jeg stod på stand sammen med Sollie Bygg AS som stod for kløyving av takspon, etter mål fra spon funnet på uthuset i Lia. 

Tømmeret (gran) ble høgd ut ved Granåsmyra på Hope på torsdagen og var således relativt god og fersk. Tømmeret ble deretter fraktet til Næs, hvor barken ble fjernet, før en delte opp i passende lengder (41 cm lange var sponet på uthuset i Lia), før disse kubbene ble kløyvd i fire. Deretter ble kjernen tatt ut og kløyvingen av spon kunne starte. 

Etter å ha kløyvd ble spona lagt i rekkefølge, før de ble rullet og bundet sammen, og lagt i vann. På den måten ville en kvitte seg med næringsstoffer i veden og klargjøre for at sponet kunne spikres i uten at det skulle sprekke. 

Før jeg dro ble jeg veldig hyggelig overrasket av Arvid og Lars med en hettegenser og en høvel laget av smed Terje Granås til bruk for høvling av tømmer. Tusen tusen takk! 

Tilbake i Lia med hjelp av mamma, fikk vi satt på den nye nettingen over pipa, før pipehatten ble satt opp på nytt. Videre fikk vi lagt inn finknust steinmasse og nye stein ved inngangspartiet, og området rundt ryddet. 

De resterende tingene slik som blandt annet vinduer vil bli satt inn når de er ferdige hos Visedal Snekkerverksted. Taket ønsker vi skal bli håndkløyvd spon slik det var frem til 1936, men vi er avhengig av flere folk for å få dette til, derfor håper vi på at det kan bli arrangert et kurs i dette i løpet av våren 2017. 

Takk for nå kjære Lia, vi snakkes mot slutten av august! 

Lia, 26. juni 2016.

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

 
 

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."

 

Første besøk

Så var dagen der da nøklene var hentet og turen gikk opp til Husmannsplassen Lia, og for aller første gang skulle en få se hvordan det så ut på innsiden. Dessverre var ikke Nancy med meg for å dele opplevelsen, men mamma og pappa tok turen og var vel minst like spente som meg. 

Og det var nesten overveldene å komme inn. Ting virket til å ha stått urørt siden 1984 da siste beboer, Halvor Lia, måtte flytte til Gjerstadheimen. Og samtidig en helt spesiell opplevelse å få se det lille arealet (ca 25 kvm) som han hadde bodd på hele sitt liv. 

Gleden var ellers stor over å kunne observere at synlige råteskader var betraktelig mindre enn fryktet etter så mange år uten at noen har fyrt i pipa. Og ja, pipa ble umiddelbart satt i gang og peisen hadde nesten konstant fyr i en ukes tid. 

Den nesten uken ble videre brukt til å begynne så vidt å hogge ned alle kvist og store trær som stod helt inntil både innhus- og uthusveggene. Dette vil forhåpentligvis hjelpe stort på å stanse forråtnelsesprosessen som pågår og har pågått i mange år.

Det var også hyggelig å oppleve hvor mange lokale interesserte som tok gå turen innom for å se og slå av en prat. Det er jo tross alt en 15 minutters gange på smal sti i bratt terreng for å komme til dette stedet. 


© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk