Filtering by Tag: Isolering

Dekorering og tilbakeføringen i gang

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 20.-25. juni 2016

Så var vi her, siste arbeidsuka før sommerferien - Tiden har gått fort, og mye har skjedd på den korte tiden. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg jobbet vi litt med å få høgd nedpå et par trær, lagt dette på bål og noe av veden fraktet opp til Melås der den kunne bli brukt, ryddet rundt husene og i tillegg fikk vi et hyggelig besøk fra et søskenbarn og hans ene barn. Det er alltid hyggelig med besøk av barn som ser ting litt annerledes enn vi voksne - En øksehogd pinne var det han falt for og tok med seg hjem. 

MANDAG
Før regnet startet rakk Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS å få ferdig kledningen på nordsiden, pluss nordvestre hjørne på innhuset. Jeg hjalp til med å kutte av bark og annet på noen av kledningsbordene med en bandkniv. 

Hjørnene på huset blir slik en har sett på bilder at huset var før 1981, da gavlveggen mot vest ble isolert med tett plast og kledning. Denne gavlveggen er tilsynelatende den veggen av alle utgående, som har holdt seg best - selv om den har stått åpen for vær og vind lengst av alle. 

TIRSDAG
I dag gikk turen til grusanlegget til Jens Trydal og Olav Magnus Lunden i øvre Gjerstad for å hente et tonn med pukk og finknust stein. Den finknuste steinen sies å være et godt arbeidsverktøy for å holde maur unna, da de ikke liker å gå på den. Det tok totalt syv turer med ATV'en ned og opp for å få alt ned. 

Lars fortsatte arbeidet med kledningen på sørsiden. Det har blitt benyttet galvaniserte "smidde" spiker av den gamle stilen på ytterkledningen.  

ONSDAG
Det tok altså 31 år før Lia skulle få strømmen tilbake, og dagen strømmen kom tilbake var i dag. Riktignok kun i et arbeidsskap, men strøm er strøm, og selv om prosjektet med den utvendige delen av innhuset er over, var den allikevel mottatt med stor takk til A og Å Elektro ved Thoralf Sletten

Strøm i området medførte at Lia for første gang, kanskje noen sinne, ble støvsugd. Loftet var bar preg av å trenge en gjennomgang, så da fikk den det. Tiden burde komme for å sove her snart!

Arbeidet med kledningen fortsatte og gangvinduet ble også satt inn. Vinduet vil nok trenge litt kjærlighet i form av litt vask og maling, men ellers så det fint ut. Dette vinduet ble trolig satt inn en gang de siste 50 årene, da gamle foto viser at der ikke stod noe vindu før. 

TORSDAG
Dette var Lars sin siste arbeidsdag i Lia før sommeren, og arbeidet med kledning, og sørvestre hjørne ble ferdigstillt før alt utstyr ble pakket sammen og fraktet på ATV til lasteplassen. Vi har satt stor pris på arbeidet utført av Sollie Bygg AS og gleder oss til fortsettelsen i august/september.

Jeg startet først dagen med å møte AT skog ved Trond Saga for befaring av et område med granskog som vi vurderte å ta ut, før restaurering av området til kulturlandskap med dyr på beite. Som krav har vi stillt at de rydder opp all kvist og unngår for store skader på grunnen. De kunne endten legge kvist i hauger slik at vi senere kunne brenne dette, eller ta ut alt sammen (siste alternativ var selvfølgelig mye dyrere). Så da håper vi på at skogen kan tas ut i løpet av vinteren, om vi får garanti for dyr på beite fra våren av. 

Videre startet vi arbeidet med kalkpussing og reparing av den utvendige delen av pipa. Til arbeidet brukte vi en hydraulisk kalkmørtelblanding som het Cal 148 fra Weber. Først ble pipa slik den stod rengjort ved å fjerne mose/jord og annen løs masse, før den ble børstet og vasket. Deretter tok vi overvannet som kom fra kalkmørtelblandingen og smurte dette på. Vi vil senere legge på et tynt lag med kalkmørtel, men grunnet dårlig vær i værvarselet turte vi ikke å fullføre det nå. Pipa ble allikevel nesten seende ut som ny. 

På pipa stod det også en pipehatt og et lag med hønsenetting for å beskytte seg for mus/fugl. Pipa har ikke noe spjell og det er således åpent rett inn. Nettingen vil bli byttet, mens pipehatten skal bli.   

FREDAG
Så var vi her alene og det var på tide å bli ferdig med ting før avreise tilbake til USA om noen dager. Stien fra Betel til Melås, og området rundt Lia ble slått med kantklipper i øsende regn men allikevel flott vær. 

Området på nordsiden og vestsiden av innhuset som tidligere var blitt gravd ut ble fyllt inn med barkduk, finknust stein, dreneringsrør og pukk ovenfor. Forhåpentligvis vil dette holde fuktigheten borte. 

LØRDAG
En spennende dag som ble brukt hovedsakelig på Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverks Museum utenfor Tvedestrand, der jeg stod på stand sammen med Sollie Bygg AS som stod for kløyving av takspon, etter mål fra spon funnet på uthuset i Lia. 

Tømmeret (gran) ble høgd ut ved Granåsmyra på Hope på torsdagen og var således relativt god og fersk. Tømmeret ble deretter fraktet til Næs, hvor barken ble fjernet, før en delte opp i passende lengder (41 cm lange var sponet på uthuset i Lia), før disse kubbene ble kløyvd i fire. Deretter ble kjernen tatt ut og kløyvingen av spon kunne starte. 

Etter å ha kløyvd ble spona lagt i rekkefølge, før de ble rullet og bundet sammen, og lagt i vann. På den måten ville en kvitte seg med næringsstoffer i veden og klargjøre for at sponet kunne spikres i uten at det skulle sprekke. 

Før jeg dro ble jeg veldig hyggelig overrasket av Arvid og Lars med en hettegenser og en høvel laget av smed Terje Granås til bruk for høvling av tømmer. Tusen tusen takk! 

Tilbake i Lia med hjelp av mamma, fikk vi satt på den nye nettingen over pipa, før pipehatten ble satt opp på nytt. Videre fikk vi lagt inn finknust steinmasse og nye stein ved inngangspartiet, og området rundt ryddet. 

De resterende tingene slik som blandt annet vinduer vil bli satt inn når de er ferdige hos Visedal Snekkerverksted. Taket ønsker vi skal bli håndkløyvd spon slik det var frem til 1936, men vi er avhengig av flere folk for å få dette til, derfor håper vi på at det kan bli arrangert et kurs i dette i løpet av våren 2017. 

Takk for nå kjære Lia, vi snakkes mot slutten av august! 

Lia, 26. juni 2016.

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk