Filtering by Tag: Takspon

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-7. oktober

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til en "Lia Fri" helg, der det ble skarvejakt i Risør skjærgården sammen med noen gode gamle venner fra barndommen, mens søndags kvelden ble avsluttet med et annet hyggelig besøk nede i Lia. 

MANDAG

En fantastisk fin mandag å våkne opp til, med lave morgentemperaturer og fantastisk vær. Sollie Bygg AS stilte opp med en ekstra mann, Lars Ivar Abrahamsen, i tillegg til Lars N. Løvdal som har vært der hele tiden. 

Mens de fikk lagt asfaltpapp og lektet tilbygget på uthuset, tok vi av resten av "Brekka steina" på østsiden av uthustaket. Disse ble i stor grad tatt med på en forsiktig måte, for deretter å få fjernet all mosen som hadde samlet seg opp etter år med tett vegetasjon rundt, dette i hovedsak med hjelp av stålbørste. Disse ble sålagt til side. Etter å ha fått det antallet vi ønsket, så satte vi av 50 stein som vi lagrer og som kan brukes som reservestein i fremtiden. De dårlige steina ble kastet igjennom et allerede eksisterende hull i taket og ned i løa, hvor der vil bli lagt gulv i løpet av 2017. 

Deretter ble hele østsiden av uthustaket lappet med nye håndkløyvde takstikker av gran, som delvis kom fra Gjerstad Historielag og en god del som Sollie Bygg og vi lagde sammen på Håndverksdagene på Næs Jernverk i juni. Stikkene ble der det var hull i det gamle sponet, lagt oppå og spikret fast til lektene. Dette for å unngå å skade de gamle og originale takstikkene. Langs kantene der det ikke fantes gamle stikker, ble det lagt tett i tett. 

Dagen endte hyggelig da vi fikk en telefon fra Jonny fra Visedal Snekkerverksted om at vinduene var ferdige fra glassmesteren og kunne hentes. Et fantastisk flott håndverk utført kun en kilometer i luftlinje fra Husmannsplassen Lia. 

TIRSDAG

Tirsdagen gikk i all hovedsak med til taket. Sollie Bygg fikk reparert ødelagte side- og kantbord, og gjort alt klart for lekting og pålegging av bølgeblikksplater. 

Under arbeidet med taket ble det raskt funnet at det spesielt på vestsiden var benyttet en del tynne høvlet spon ifm reperasjoner av skadet håndkløyvd takstikker. 

Videre kom alle vinduene ned til Lia ved hjelp av fysisk manuel tralle transport utført av mamma og pappa. 

ONSDAG

Så ble uthusets østside helt vanntett - En vannvittig god følelse etter mye pirkearbeid med konstruksjonen der en fra dag til dag nesten ikke kunne se noen forskjell. Før bølgeblikksplatene ble lagt på, så ble det lektet med tykke lekter av malmfuru. 

I forrige uke ble det gitt tillatelse til å sette inn takrenner av Norsk Kulturminnefond, men etter samtale med en lokal blikkenslager, så ble det bestemt å avvente å sette inn takrennefestene før til våren igjen. 

Som sagt er Sollie Bygg flinke med gamle bygg, men de gjør også mye arbeid med nytt og moderne. Deriblant så setter de for tiden opp en hytte på et sted i skjærgården tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som Arvid Sollie ønsket å vise oss. Derfor ble det et par timer borte i fra Lia, med omvisning og hyggelig prat. En fantastisk beliggenhet og hytte med utrolig flotte detaljer. 

TORSDAG

Nok en spennende dag som startet tidlig, med fortsatt arbeid på uthustaket og med mer graving i Lia. Det er planlagt et nytt bygg på eiendommen og for å unngå sprengning og for mye skader i terrenget, fikk vi inn veldig god gravemaskinhjelp for å sjekke grunnforholdene. Fjell ble funnet, altifra rett ved jordoverflaten til 2 meter dypt. 

I forbindelse med arbeidet på uthustaket, fant Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg nok en råtten sville/takås, ved låvebrua, som måtte byttes. Dette satte en brems på hvor mye de fikk gjort på takets vestside. Allikevel ble takets sider og nedre del istandsatt og gjort klar for lekting. Vi fylte inn med takstikker der dette manglet. 

Vi fikk også et veldig hyggelig besøk av en venn og hans sønn på ni måneder. I Lia er det lett å finne ting å aktivisere barn med, og nok en gang ble ei flis vinneren. I tillegg ble det bleieskift, trolig det første i Lia på rundt 100 år. 

FREDAG

En ikke altfor lang arbeidsdag, men uthusets vestside ble ferdig lektet og gjort klart for bølgeblikksplater på mandag. Videre ble tilbygget påsatt de pussa "Brekkasteina". Fra all gravingen i går ble det funnet veldig mange fine naturlige stein som ble hentet og benyttet som støtte og mur under bunnsvillene i uthuset. 

Vi fikk også et hyggelig familiebesøk som tok turen innom i Lia, noe eldre enn gårsdagens besøk og det som aktiviserte disse var boller, frisk flott Gjerstadskau og takstikker som lå i vannbad. 

Da er det snart helgen, selv om mye av helgen vil bli bruk i Lia for å få uthuset klart for vinteren. 

Inntil neste uke, ha en riktig god helg alle sammen!

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 20.-25. juni 2016

Så var vi her, siste arbeidsuka før sommerferien - Tiden har gått fort, og mye har skjedd på den korte tiden. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg jobbet vi litt med å få høgd nedpå et par trær, lagt dette på bål og noe av veden fraktet opp til Melås der den kunne bli brukt, ryddet rundt husene og i tillegg fikk vi et hyggelig besøk fra et søskenbarn og hans ene barn. Det er alltid hyggelig med besøk av barn som ser ting litt annerledes enn vi voksne - En øksehogd pinne var det han falt for og tok med seg hjem. 

MANDAG
Før regnet startet rakk Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS å få ferdig kledningen på nordsiden, pluss nordvestre hjørne på innhuset. Jeg hjalp til med å kutte av bark og annet på noen av kledningsbordene med en bandkniv. 

Hjørnene på huset blir slik en har sett på bilder at huset var før 1981, da gavlveggen mot vest ble isolert med tett plast og kledning. Denne gavlveggen er tilsynelatende den veggen av alle utgående, som har holdt seg best - selv om den har stått åpen for vær og vind lengst av alle. 

TIRSDAG
I dag gikk turen til grusanlegget til Jens Trydal og Olav Magnus Lunden i øvre Gjerstad for å hente et tonn med pukk og finknust stein. Den finknuste steinen sies å være et godt arbeidsverktøy for å holde maur unna, da de ikke liker å gå på den. Det tok totalt syv turer med ATV'en ned og opp for å få alt ned. 

Lars fortsatte arbeidet med kledningen på sørsiden. Det har blitt benyttet galvaniserte "smidde" spiker av den gamle stilen på ytterkledningen.  

ONSDAG
Det tok altså 31 år før Lia skulle få strømmen tilbake, og dagen strømmen kom tilbake var i dag. Riktignok kun i et arbeidsskap, men strøm er strøm, og selv om prosjektet med den utvendige delen av innhuset er over, var den allikevel mottatt med stor takk til A og Å Elektro ved Thoralf Sletten

Strøm i området medførte at Lia for første gang, kanskje noen sinne, ble støvsugd. Loftet var bar preg av å trenge en gjennomgang, så da fikk den det. Tiden burde komme for å sove her snart!

Arbeidet med kledningen fortsatte og gangvinduet ble også satt inn. Vinduet vil nok trenge litt kjærlighet i form av litt vask og maling, men ellers så det fint ut. Dette vinduet ble trolig satt inn en gang de siste 50 årene, da gamle foto viser at der ikke stod noe vindu før. 

TORSDAG
Dette var Lars sin siste arbeidsdag i Lia før sommeren, og arbeidet med kledning, og sørvestre hjørne ble ferdigstillt før alt utstyr ble pakket sammen og fraktet på ATV til lasteplassen. Vi har satt stor pris på arbeidet utført av Sollie Bygg AS og gleder oss til fortsettelsen i august/september.

Jeg startet først dagen med å møte AT skog ved Trond Saga for befaring av et område med granskog som vi vurderte å ta ut, før restaurering av området til kulturlandskap med dyr på beite. Som krav har vi stillt at de rydder opp all kvist og unngår for store skader på grunnen. De kunne endten legge kvist i hauger slik at vi senere kunne brenne dette, eller ta ut alt sammen (siste alternativ var selvfølgelig mye dyrere). Så da håper vi på at skogen kan tas ut i løpet av vinteren, om vi får garanti for dyr på beite fra våren av. 

Videre startet vi arbeidet med kalkpussing og reparing av den utvendige delen av pipa. Til arbeidet brukte vi en hydraulisk kalkmørtelblanding som het Cal 148 fra Weber. Først ble pipa slik den stod rengjort ved å fjerne mose/jord og annen løs masse, før den ble børstet og vasket. Deretter tok vi overvannet som kom fra kalkmørtelblandingen og smurte dette på. Vi vil senere legge på et tynt lag med kalkmørtel, men grunnet dårlig vær i værvarselet turte vi ikke å fullføre det nå. Pipa ble allikevel nesten seende ut som ny. 

På pipa stod det også en pipehatt og et lag med hønsenetting for å beskytte seg for mus/fugl. Pipa har ikke noe spjell og det er således åpent rett inn. Nettingen vil bli byttet, mens pipehatten skal bli.   

FREDAG
Så var vi her alene og det var på tide å bli ferdig med ting før avreise tilbake til USA om noen dager. Stien fra Betel til Melås, og området rundt Lia ble slått med kantklipper i øsende regn men allikevel flott vær. 

Området på nordsiden og vestsiden av innhuset som tidligere var blitt gravd ut ble fyllt inn med barkduk, finknust stein, dreneringsrør og pukk ovenfor. Forhåpentligvis vil dette holde fuktigheten borte. 

LØRDAG
En spennende dag som ble brukt hovedsakelig på Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverks Museum utenfor Tvedestrand, der jeg stod på stand sammen med Sollie Bygg AS som stod for kløyving av takspon, etter mål fra spon funnet på uthuset i Lia. 

Tømmeret (gran) ble høgd ut ved Granåsmyra på Hope på torsdagen og var således relativt god og fersk. Tømmeret ble deretter fraktet til Næs, hvor barken ble fjernet, før en delte opp i passende lengder (41 cm lange var sponet på uthuset i Lia), før disse kubbene ble kløyvd i fire. Deretter ble kjernen tatt ut og kløyvingen av spon kunne starte. 

Etter å ha kløyvd ble spona lagt i rekkefølge, før de ble rullet og bundet sammen, og lagt i vann. På den måten ville en kvitte seg med næringsstoffer i veden og klargjøre for at sponet kunne spikres i uten at det skulle sprekke. 

Før jeg dro ble jeg veldig hyggelig overrasket av Arvid og Lars med en hettegenser og en høvel laget av smed Terje Granås til bruk for høvling av tømmer. Tusen tusen takk! 

Tilbake i Lia med hjelp av mamma, fikk vi satt på den nye nettingen over pipa, før pipehatten ble satt opp på nytt. Videre fikk vi lagt inn finknust steinmasse og nye stein ved inngangspartiet, og området rundt ryddet. 

De resterende tingene slik som blandt annet vinduer vil bli satt inn når de er ferdige hos Visedal Snekkerverksted. Taket ønsker vi skal bli håndkløyvd spon slik det var frem til 1936, men vi er avhengig av flere folk for å få dette til, derfor håper vi på at det kan bli arrangert et kurs i dette i løpet av våren 2017. 

Takk for nå kjære Lia, vi snakkes mot slutten av august! 

Lia, 26. juni 2016.

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

6.-10. juni 2016

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Det er 1. april, men ingen aprilsnar! Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 243 000,- kr i tilskudd for utvending istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 637 000,- kr for å istandsette Husmannsplassen Lia, utvendig. At fondet sammen med fylket har gitt tilsagn om dekke 43% av de budsjetterte kostnadene er særdeles hyggelig.

Midlene er fordelt som følger og med følgende vilkår satt:

Innhuset - Prosjekt 160165 - Tilskudd: 93 000,- kr.
Det gis tilskudd til utbedring av råteskader i tømmerkonstruksjon, rehabilitering av pipa, utvendig demontere pipa over tak og mure opp pipa på nytt. Utbedring av tak slik at lekkasje mellom pipa og tak blir tettet. Etablering av ny taktro. Sette på stående kledning ved å kle veggene som vist på gamle foto i tilstandsvurderingen. To vinduer tilført i 1981 blir erstattet med tofags vinduer med kittfals og gammelt glass. 

Det forutsettes at det ikke bygges et tilbygg til den eksisterende stua, men at man tilfører tunet en frittliggende bygningsstruktur. Arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Uthuset - Prosjekt 160152 - Tilskudd: 150 000,- kr.
Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. 

Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å ivareta Husmannsplassen Lia og dens historie. Vi setter oss snart på flyet hjem til Norge og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk