Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

Illustrasjonsfoto

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Våknet til en hyggelig melding fra Norge og våre håndverkere i Sollie Bygg AS, som hadde sjekket Norsk Kulturminnefond sine nettsider og sett at vi også i år var innvilget støtte. Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 170 000,- kr i tilskudd for fullføringen av istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 335 000,- kr for fullføringen av istandsettelsen av Husmannsplassen Lia, innvendig og fullføring av utvendig istandsettelse. At fondet har gitt tilsagn om dekke fullt ut det en søkte om, 50% av de budsjetterte kostnadene, er særdeles hyggelig og viser hvilket viktig kulturminne Lia er, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Vilkårene for midlene er fortsatt ikke mottatt, men for innhuset så er det planlagt lagt håndkløyvde spon på taket, innvendig settes grua istand og gulv/lister fikses, samt at det males. I uthuset så settes tømmerkassa/fjøset istand, låvebru settes istand, gulv legges i løa og settes istand andre steder i bygget. Videre settes utedo og dører istand.

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2016 kom det inn 1241 søknader om i alt 340 millioner kroner, fra hele landet. Nesten 100 millioner kroner deles ut til prosjekter i 2017.

– Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for fremtidig bruk svært høyt.

660 saker er nå ferdig behandlet, og 243 har fått innvilget støtte. De prosjektene som har fått midler så langt, er prosjekter med tilskudd under 200.000 kroner. Prosjektene er fra hele landet, men flest i Sør-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

De resterende prosjektene behandles i Kulturminnefondets styre i mars, og alle tildelinger for 2017 blir da klare. 

Igjen, dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å fullføre arbeidet med å få Husmannsplassen Lia istandsatt. Vi regner med å starte opp arbeidet igjen i mai og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

View fullsize

Et av de store målene for 2016 var å bli ferdige med store deler av det utvendige arbeidet med innhuset og uthuset på Husmannsplassen Lia, samt å holde trykket oppe for å fortsette arbeidet med det resterende som må gjøres i 2017. 

Vi har fra i fjor vært heldige med å få god hjelpe og mange gode råd fra vår byggmester Sollie Bygg AS, til kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke og ikke minst ansatte i Norsk Kulturminnefond. Uten disse hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Søknaden om offentlig støtte til det resterende istandssettingsarbeidet i Lia ble derfor i dag, 1. november 2016, sendt Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond. 

Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Arbeidet med å søke er ikke uoverkommelige for folk og faktisk ganske greit når en først kjenner prosessen. Det aller viktigste rådet en kan gi er at en tenker på å starte prosessen tidlig, om en ønsker å søke om midler. Fristen gikk ut til fylket og Kulturminnefondet i dag, men det kommer en ny sjanse 1. november 2017. Arbeidet kan absolutt bli verdt det og anbefales på det sterkeste.  

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker, og om de vil anbefale en økonomisk støtte for å ferdigstille dette istandsettingsprosjektet. 

Se et par av dokumentene som ble vedlagt søknadene her: 

• Tilstandsvurdering, innhuset.
• Tilstandsvurdering, uthuset.
• Tilstandsbeskrivelse, innhuset.
• Tilstandsbeskrivelse, uthuset. 

Reportasje i Agderposten

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

• Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

• Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

• Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

• Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

• Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

• Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

• Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

• Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

• Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

• Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

• Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

• Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

• Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

• Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

• Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

• Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

• Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

• Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

• Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

• Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

• Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

View fullsize

Et av de store målene for høsten har vært å oppnå kontakt og få vist frem stedet til fagkyndige i Aust-Agder Fylkeskommune's Kulturminnevernavdeling, samt fagpersoner i Norsk Kulturminnefond, for først å fremst lære mer om stedet og få et inntrykk av hva disse som jobber med kulturminner hver dag måtte mene om stedet. 

Vi har vært utrolig heldige og fått både Fylkets Kulturminnevernavdeling, Fylkets Bygningsvernsenter, en arkieolog fra Fylkets Kulturminnevernavdeling, og tilslutt også Norsk Kulturminnefond på befaring i løpet av 2014 og 2015. Før var vi kanskje noe skeptiske til disse personene, men møtene med disse interesserte menneskene har vært berikende og nyttig. 

Mye på grunn av dette har vi også bestemt oss for at vi totalt vil istandsette våningshuset og uthuset i løpet av 2016 og 2017. Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Derfor har vi i dag endelig fått sendt inn vår søknad om økonomisk støtte til Norsk Kulturminnefond og Aust-Agder Fylkeskommune. Det har vært en lang prosess med innhenting av mye dokumentasjon, oppbygging av tilstands- og tiltaksrapporter i godt samarbeid med arkitekt og leder i den lokale Fortidsminneforeningen, Ragnhild Dietrichson og den lokale tømreren Arvid Sollie i Sollie Bygg AS, sistnevnte som vil stå for istandsettingen av de gamle bygningene. 

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker og om de vil anbefale at en økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Working Holiday

View fullsize

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

View fullsize

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."