Filtering by Category: Artikkel

Stedsnavn i Melås- og Landsverk grendene i Gjerstad kommune

November 14, 2021  /  Torgrim Landsverk

Melås består av tre eiendommer (Gnr. 17 og Bnr. 1, 9 og 11), mens Landsverk består av en eiendom (Gnr. 18 og Bnr. 1, 2, 9, 10), og de ligger begge i Gjerstad kommune i Agder fylke. I tillegg ligger der et par fritidseiendommer i området. Alle eiendommene er naboeiendommer.  

I boken «Gjerstad - Bygdesoge, hefte 2» står der blant annet om Melås og  Landsverk følgende: 

Melås og Landsverkgardane ligger litt høgare enn gardene nede i bygda. På høgde med Åsbø og Løytegrenda og fler, så dei har god utsikt fra høgdene.

Fra Frierfjorden og sørvestover går det vassdrag på vassdrag til nedover sørlandet. Dei same vassdrag som fra Drangedal går lengst jernbanen til Gjerstad, så Egdeelva, Hunsvann og Begår og vidare. — Dei renner med at det er granitt på nordsida og andre fjellarter på sørsida av denne bresten eller forkastning i landskapet. 

Melåshøgdene ligger på nordsida av denne forkastning. Og det må dere ei serleg rik jordmark som er kasta opp ved dette hende. — Det er rik jord, god åkerjord og den beste skaumarka i bygda. — Mykje av steinen forvitrer når han kommer fram i dagen. — Men der er kupert, og ikke store jordflater. 

Gardane ligger over det leirjordsplatået, som blei laga då sjøen gjekk innover til Trydalsgrenda. Kanskje dei ein vakker dag finner merke etter at det har vore folk på Melåshøgdene før andre stader i bygda. Mange stader har det synt seg at folk tydde til høgdene då dei busette seg. Det er sikkert gamle gardar. Men me må bare holde oss til seinare tid.

I oppveksten var jeg medlem av 4H og en av årsoppgavene jeg hadde var «Kulturlandskap». Dette påvirket meg nok noe og de som lærte meg opp i kulturlandskapspleie, hadde nok også stor kunnskap om lokale navn. Eldre naboer, som jeg også var i slekt med lengre ut, besøkte jeg ellers titt og ofte, og da ble det snakket mye dialekt og om lokale steder.

Da jeg begynte på videregående skole i Åmli og skulle avlevere særoppgaven i norsk i det siste året (1995/1996), fikk jeg lov til å skrive om lokale stedsnavn istedenfor det typiske som var å skrive om en forfatter. Dette likte jeg godt og samlet i løpet av vinteren 1995/1996 inn 106 stedsnavn fordelt på et område ca 740 dekar. Rapporten ble levert, bestått og har siden blitt ligget i en skuff i mitt barndomshjem på Melås. 

For et par år siden tok jeg kontakt med Kartverket hvor jeg etterlyste en måte å få levert og registrert disse stedsnavnene. De satte meg i kontakt med Språkrådet som de siste årene har gjennomført en tilskuddsordning for registrering av stedsnavn som ikke allerede er registrerte. I 2021 fikk vi innvilget støtte fra Språkrådet for å etterregistrere stedsnavnene som jeg samlet inn i 1996. Vi anbefaler alle andre som sitter på lokale stedsnavn om å ta kontakt med Språkrådet, slik at navnene kan sikres for fremtidige generasjoner.

Hele rapporten med stedsnavn kan leses her - Stadnamn på Melås og Landsverk, registrert i 1996
Lydopptak med informantenes uttale kan høres her - Stadnamn - Landsverk og Melås, Registrert 1996

Comment
categories / Artikkel, Tilskudd, Stedsnavn
tags / Stedsnavn, Melås, Landsverk, Gjerstad, Åmli Vidaregåande skule, Særoppgave, 4H, Vedlegg, Språkrådet, Statens Kartverk

USAs President Joe Biden velger Energiminister med Gjerstadblod nært i årene

January 20, 2021  /  Torgrim Landsverk

Den ferske presidenten i USA har plukket ut energiminister med slekt fra Gjerstad. Det gjenstår enda at hun blir stemt igjennom av det delte Senatet, men det er nok kun snakk om en formalitet. Denne nyheten “sprak” her og gikk viralt både lokalt og regionalt, etter en samtale med våre gode venner på husmannsplassen Kleivane et par kilometer i fra Melaaslia, som hadde fått nyheten fra folk i Canada om at USA's neste Energiminister vil bli ei dame med nære røtter i fra Solstad på Ausland i øvre Gjerstad.

Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm f. 5. februar 1959 ble Biden/Harris Administrasjonen's nye Secretary of Energy, stemt inn av Senatet 25. februar 2021.

“Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm f. 05/02/1959 - Far: Victor Ivar Granholm - Farmor/Farfar: Judith Olivia Henriette (Solstad) Granholm f. 1908 og Hugo “Anders” Granholm - Oldemor/Oldefar: Ingeborg Larsdotter Bjynnustad (Solstad) f. 1873 og Tellef Olsen Gjerbakkane (Solstad) f. 1866.”

Hennes bestemor på farsiden var Judith Olivia Henriette Solstad f. 1. juni 1908 på Solum i Telemark. Men slekta kom i fra Gjerstad og da hennes far Tellef Olsen f. 21. mai 1866 ble syk og døde, så flyttet hun sammen med sin mor Ingeborg Larsdatter f. 10. september 1873 og søsken (Anna f. 5. mai 1900, Karl f. 20. november 1902, Olav f. 21. april 1905, Torgny f. 27. september 1910) til Solstad på Ausland i øvre Gjerstad.

Solstad blei bygd av Jens Osolvsen Ormkleiv. Han hadde først bygd heime på Ormkleiv, men kona Ragnhild Stiansdotter Bråtane lengta til heimtraktene, så Jens bygde Solstad. Jens og Ragnhild fikk ikke barn, så etter at Ragnhild døde, solgte han Solstad til Ingeborg Larsdatter.

Som 17-åring emigrerte Judith til Penny i British Colombia i 1925. Judith tok båten “Bergensfjord” fra Oslo, med ankomst i Halifax (Nova Scotia, Canada) 29. mars 1925. Derfra tok hun jernbanen vestover. På passasjerlista stod der notert “Better income”. Broren Torgny kom etter to år senere i 1927, sammen med sitt søskenbarn Lovise Bjynnustad Melaas. Lovise og Kristian Kvifte giftet seg senere i Canada og fikk tre barn sammen.

Judith sin mor og eldstesøstera Anna ble igjen i Norge. Anna giftet seg med Kittil Dalane og det er deres sønner Olav og Torleiv som er deres nærmeste slekt i Norge i dag. Onklene Olaf og Halvor Larsson Mellos (Melås) og tanta Ingeborg “Imma” Karine Larsdatter Mellos (Melås) dro allerede til Penny i 1912, men kom tilbake til Gjerstad på besøk i 1924-25 og spredte nok ryktet om mulighetene der, noe som førte til at Judit Olivia Henriette Solstad ble med tanta Ingeborg “Imma” Karine Larsdatter Mellos tilbake til Canada.

I Penny giftet Judith seg med Hugo "Anders" Granholm fra Robertsfors i Sverige, den 26. mars 1927. Hugo jobbet som tømmerhugger og sagbrukskar. Sammen fikk de tre barn, Roald Henry “Ron”, Victor Ivar og Ella Marie. Når sønnen Victor Ivar er tre år, tar Hugo “Anders” Granholm selvmord, etter at sagbruket han jobber på brenner ned. I familien ble det fortalt at det var en jaktulykke, og andre varianter var at han gjorde det slik at Judith kunne få enkepensjon og overleve. Det var tragiske tider med depresjon og stor arbeidsledighet. I et brev fra Hugo og Judith datert 3. august 1932 fra Red Peak (B.C. - Canada), så forteller de at over halvparten av befolkningen i Canada fikk økonomisk hjelp fra myndighetene. Sagbruket ble senere bygget opp igjen og drevet videre.

Judith fikk rykte på seg til å klare det umulige og oppdro og skaffet mat på bordet til den lille familien, men hun fikk også økonomisk støtte fra familiene i Sverige og Norge. Først noen år senere gifter hun seg på ny med Ralph A. McLeod og fikk barna Sonja og Ralph.

Sønnen Victor Ivar giftet seg med Shirley Alfreda, og sammen fikk de sønnen Bob og datteren Jennifer. De flyttet senere til USA og California da Jennifer var fire år gammel i 1962. I California tok hun sin utdannelse som jurist og hun endte senere opp i staten Michigan hvor hun giftet seg. Hun ble senere på 1980-tallet Amerikansk statsborger.

Jennifer er både politiker, advokat, forfatter og politisk kommentator. Hun var også den første kvinnen som ble guvernør i Michigan fra 2003 til 2011. Hun var Attorney General i Michigan fra 1998, og hun representerer det Demokratiske partiet. Hun giftet seg med Daniel Mulhern 23. mai 1986 og de har tre barn sammen, Kathryn, Cecelia, og Jack.

Den nye Energiministeren har tre fornavn, der det midterste er Judith. Så hun er til og med oppkalt etter sin farmor fra Gjerstad som var født i 1908. De to brødrene til Judith som druknet på Gunnustad tjenna mens de var ute og skøytet. Gutten ble funnet våren etter i en kulp som alle i dag kaller “Likhølen”.

Anna, søster til Judith, var veldig koselig. Hun var mor til Torleif og Olav Leonard Dalane. Torleif var igjen far til Kjell Hans og Ann Torunn (Tulla). Bare Anna blei igjen i Norge sammen med mor Ingeborg. Hun hadde en sønn i tillegg til Torleif, som flyttet østover. Kjell Hans og Tulla er i alle fall pålitelige tremenninger til ministeren.

Vi ønsker å lage et ordentlig slektstre for Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm, så sitter du på noe informasjon som du har lyst til å dele, vennligst send oss en e-post her ved å fylle ut kontaktboksen under. Vi har også lagt ved en del bilder som kan stamme fra Penny - BC, Canada. Vet du hvem personene er, ta gjerne også kontakt med oss, slik at vi får dette avklart.

Tusen takk!


Slektninger av granholm i Norge per i dag

PS: Listen er mangelfull - Bidra gjerne med flere navn ved å sende oss en melding.


TREMENNINGER:
Ann Torunn “Tulla” Dalane, Kjell Hans Dalane, Leif Arne Dalane, Per Kjetil Dalane.

FJERDMENNINGER:
Alfhild Kristensen, Gro Danielsen, Knut Martin Danielsen, Liv Anita Melaas, Liv Danielsen, Oddvar Kristensen, Toralf Danielsen, Tora Lovise Melaas, Vigdis Danielsen,

FEMTMENNINGER:
Anne Kjendsheim,

SEKSMENNINGER:
Anne Knutsen, Audun Ellefsen, Ingrid Landsverk Grim, Jon Fredrik Landsverk Vassengen, Halvor Landsverk, Håvard Landsverk Grim, Kristine Landsverk Grim, Olaf Moen, Marianne Barland, Normann Ellefsen, Runar Barland, Torbjørn Landsverk Vassengen, Torstein Jansen, Torgrim Landsverk, Øystein Landsverk Vassengen




Kilder:
Gjerstad Bygdesoge, hefte 2, side 246 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Gjerstad Bygdesoge, hefte 5, side 695 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 3, side 56-57 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 56 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 86-87 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 90 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 112-113 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 5, side 20-21 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 5, side 48 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 7, side 8-9 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 7, side 102 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 9, side 17 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Facebook gruppen - Lived in or loved Penny, British Columbia

 

Diverse foto

Alle foto er ikke nødvendigvis relevante, men lagt til fordi vi ikke kjenner dem.

KONTAKT

Comment
categories / Artikkel, Historiske foto, Jennifer J. M. Granholm

Stifoss – En unik mulighet i Agders utkant.

October 27, 2020  /  Torgrim Landsverk

Fremtiden til et fantastisk bygg av et tresliperi fra 1893, utsmykket av statsminister Gunnar Knudsen og bygget av lokale håndverkere, står nå på spill. Skal naturen overta det eller kan det bevares og få en ny bruk? Mange sier at ”Old is Gold” og at det å bevare er bra for næring, samfunn og miljø - og det er det noe i, men kommer eiere og storsamfunnet til å tenke det samme? Det vil vi trolig snart finne ut av…


VASSDRAGET SOM GAV RISØR

Gjerstadvassdraget har gjennom flere hundre år hatt stor betydning for næringsutvikling i området, som transsportåre for ferdsel og tømmerfløting og energikilde for møller, sagbruk, jernverk og tremasseproduksjon. Slik virksomhet kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet (møllebruk) 15/1600-tallet (sagbruk), 1700-tallet (jernverk), 18/1900-tallet (tresliperier) og 1900-tallet (kraftverk). Virksomheten har naturlignok vært konsentrert om fossefallene/demningene, blant annet i Stifoss og ved Søndeled, samt jernverket på Egeland med kraft fra Svart.

Østre del av Agder var fra andre halvdel av 1500-tallet og langt ut på 1600-tallet et av landets viktigste eksportområder for trelast til utlandet, særlig til Holland. Den første tida ble tømmer og skåren trelast henta fra kyst- og fjordområdene i Søndeled. Dette var bestemmende for den eksporthavna som vokste frem omkring 1600 ytterst på Risørtangen, og som etter hvert utvikla seg til byen Risør. Hvem som eide Stifoss sag fra først av vet vi ikke. Men nokså tidlig har Risørborgerne meldt sin interesse. Iallfall skar Gjert Isachsen Falch 2 000 bord på Stifoss sag i 1661/62.

DRIVENDE INDUSTRIBYGGER BYGGET STIFOSS, BLE STATSMINISTER

Ved Stifoss har det vært sagbruk iallfall fra begynnelsen av 1600- tallet, skåtrenne fra slutten av 1700-tallet (nevnt 1793), kvernhus (nevnt 1793), tresliperi fra slutten av 1800-tallet (1893) og kraftverk fra 1939. Denne virksomheten har skapt flere kulturminner og kulturmiljøer. Det første tresliperi i Norge ble bygget ved Akerselva i Oslo i 1863. Mot slutten av 1870-årene begynte tremasseindustrien for alvor å vokse frem i Norge og innen 1895 var det reist 69 sliperier i landet.

I Stifoss i dag er de mest markerte kulturminnene tresliperiet fra 1893, tørkehuset fra 1910 og kraftstasjonen fra 1939. I tillegg kommer demningen fra 1949 og rester av eldre tredemning, rørgate til kraftverk, tunnel, rester av skåtrenne, fundamenter, steinmurer, eksisterende veianlegg, spor av eldre veier, smie, snekkerbod, småbruk, tufter etter samme, samt andre synlige og usynlige (under jorden) spor som denne virksomheten har skapt. Alt dette skaper et sammenhengende kulturmiljø som har oppstått i nær tilknytning til virksomhetene i Stifoss og i vassdraget.

I 1853 Kjøpte Nicolai Aall, eieren av Næs jernverk i Holt, Egelands Jernverk av Hanna Dorothea Carstensen, enka etter C.H. Carstensen. C.H. Carstensen var fostersønn til eidsvollmannen Henrik Carstensen og eier av Søndeledgården. I 1855 solgte hun også Øvre Stifoss med alle rettigheter til Nicolai Aall. I 1878 kjøpte J.W. Prebensen seg inn i Nedre Stifoss, og i 1883 kjøpte sønnen Jacob Prebensen heile sagbruket med dam- og vannrettigheter. Dermed var rettighetsgrunnlaget lagt for en ny industrivirksomhet i Stifoss. 

I 1893 solgte Prebensen Stifoss til Interessentskabet Egelands Verk. Bak det nye selskapet sto flere sentrale aktører i den nye industrireisinga som nå fant sted. Hovedmennene var brukseier H.C. Hansen, med bakgrunn i mølle- og tresliperivirksomhet i Skiensområdet, og Gunnar Knudsen fra Saltrød ved Arendal var ingeniør og skipsreder, men er bedre kjent som statsminister i periodene 1908-1910 og 1913-1920, og en drivende kraft i den moderne sosiallovgivningen fra denne perioden.

Interessentskapet bygde i 1887 sin første tremassefabrikk på masovnstomta etter at Egelands jernverk ble nedlagt i 1884. Imidlertid viste det seg raskt at vanntilførselen fra Svart var for liten, noe som også hadde vært et problem i jernverkstida. Det ble derfor besluttet å bygge et nytt tresliperi i Stifoss. Det sto ferdig i 1893. Selskapets tredje sliperi ble anlagt på Søndeled og kom i gang i 1907, der det også ble bygd en demning.

Sliperibygningen i Stifoss ble reist i tidstypisk mursteinarkitektur utsmykka med glaserte stein i pilastre og gesimser. Det blir fortalt at det var Gunnar Knudsen som beordret at bygningen skulle utsmykkes med glaserte stein.  Det første tørkehuset fra 1893 ble bygd i bindingsverk. Det brant ned i 1910. Samme år ble nytt tørkehus reist i teglstein. Også dette bygget har vakre utsmykningsdetaljer, som noen av støpsjernsvinduene som er utforma som Davidsstjerner. Begge bygningene har/hadde sveitserstildetaljer i interiører og i broen fra tredje etasje i tremassefabrikken over til veien. Veien fra Vastøvannet (Stifossbrygga) ovenfor demningen i Stifoss ned til Sørlandske hovedvei ved Hommefoss ble bygd da tresliperiet i Stifoss ble anlagt.

Tremasseproduksjonen i Stifoss ble endelig nedlagt i 1949. Av produksjonsutstyret i Stifoss er svært lite bevart. I tørkehuset kan en fortsatt se klypene i taket der de våte stoffplatene ble hengt opp til tørk. Fra fyrhuset med den høye skorsteinen går det varmluftkanaler til de to etasjene der stoffplatene ble hengt opp til tørk. I tremassefabrikken ble produksjonsutstyr som hadde omsetningsverdi som skrap revet ut og solgt omkring 1960. Men siden den gang har tiden stått stille ved og rundt bygningsmassen på Stifoss. Enkelte spor etter maskiner og produksjonsprosessen kan derfor fortsatt ses.

 

DEN NYE INDUSTRIEN - VANNKRAFTVERKET

I 1939 ble kraftstasjonen i Stifoss bygd, også denne bygningen reist i teglsteinarkitektur, men, som tida tilsa, i en noe enklere utforming enn de to andre teglsteinsbygningene i Stifoss. Kraftstasjonen er fortsatt i drift, og i 2019 fikk bygningsmassen og AS Egelands Verk nye og driftige eiere, Fossberg Kraft AS.

Nye AS Egelands Verk tok da over flere kraftverk og eiendommer med stor historisk verdi, men også i stort forfall. Avslag på konsesjon fra NVE for å kunne bygge nytt kraftverk på Søndeled, hvor det har vært kraftproduksjon i om lag 100 år, har skapt usikkerhet rundt hvilke muligheter de har for videre produksjon. I dag ligger en klage inne hos Olje- og Energidepartementet (OED) på avslaget om bygging av nytt kraftverk på Søndeled og økning av produksjonen på Stifoss.  Svaret derfra vil være avgjørende for hvilken fremtid en vil se på både Stifoss og Søndeled.

 

BYGNINGSVERN OG LOKALE RESSURSER

Bygningsmassen på Stifoss vil i bygningsvernsammenheng komme inn i gruppen teknisk- og industrielle kulturminner. Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Det omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, samferdsel og øvrig infrastruktur, samt den sosiale delen av industrihistorien med boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjons- og grøntanlegg. På nasjonalt nivå har det fra Riksantikvarens ståsted vært et prioritert mål de siste 10 årene å bevare de få industrielle byggverkene av høy verneverdi som fortsatt finnes. Tidligere Aust-Agder fylkeskommunes kulturminnevernavdeling gav i 2009 bygningene og miljøet i Stifoss høy verneverdi og der ingen grunn til å tro at verdien er mindre i dag.

Østlige Agder og Agder generelt har veldig mange dyktige tradisjonshåndverkere. Man trenger derfor ikke å dra langt for å finne håndverkere med kompetanse til istandsettingsarbeider på Stifoss. Vi er heldig som har slike dyktige folk, og sett i formidlingsøyemed så ville et prosjekt som Stifoss kunne bidra til opplæring av ungdom på yrkesfag og vanlige håndverkere som ikke har tradisjonshåndverksbakgrunn. Med et nyoppstartet bygningsvernsenter i Risør, ligger det mange muligheter til rette for at en kan lykkes.

 

GODE STØTTESPILLERE

Gjerstad og Risør kommuner er to små kommuner med begrenset økonomi. De gjør allikevel en betydelig og viktig innsats for kulturminneverdiene lokalt. Risør er uten tvil en av de best bevarte byene i Norge og man ser dette tydelig på tilstrømningen av turister, spesielt på sommerhalvåret. Gjerstad kommune har i flere tiår lagt ned betydelige ressurser for å bevare natur og kulturminner, blant annet gjennom vern av vassdraget og en flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget. Nylig etablerte de også en egen kulturminneplan, der Stifoss i 2019 er midlertidig tatt inn inntil det er etablert en bedre dialog med Risør kommune og eierne, og har samtidig gitt signaler om at rivning ikke er aktuelt. Slike små grep er utrolig viktige og har ført til at flere har tenkt seg om mer enn en gang. Og nå er dialogen mellom partene i full gang.

I disse dager diskuterer positive eiere, kommunene og fylkeskommunen hvilke muligheter man har for å redde den gamle bygningsmassen. Tenk hvor fantastisk det kunne blitt, kraftproduksjon og turisme hånd i hånd. Det blir da viktig at kulturarv kommer inn som et aktivt handlingsvalg i planprosessen. Å se de muligheter som ligger i kulturarven som ressurs for den videre utviklingen av området gir en klar mergevinst til de prosjektene som blir utviklet. Det vil kunne sikre bedre forhold for bygningsarven, ved at kunnskapsgrunnlaget økes og at en øker engasjementet i planleggingsfasen, både lokalt og regionalt.   

Økonomiske virkemidler vil ha stor betydning for private aktørers prioriteringer og handlingsvalg rundt kulturarv som ressurs. I mange tilfeller har økonomien helt avgjørende betydning. Skal et prosjekt bli gjennomført, må det være lønnsomt for eierne. Dette er også viktig når kommuner gjør sine valg. Derfor gis det da også offentlige tilskuddsmidler i ulike former. Generelt er det likevel begrensede direkte økonomiske virkemidler tilgjengelig for å utvikle og realisere slike kulturarvprosjekter. Men forskjellige tilskuddsordninger finnes til ulike formål og typer bygg, og også indirekte ordninger er tilgjengelig. Således kan kommunene, i den grad de har etablert eiendomsskatt, gi unntak for denne for verneverdig bygg og anlegg. Det kan også fra statens side etableres momsfritaksordninger i forbindelse med istandsetting av spesielt verneverdig bebyggelse, eller det kan etableres andre spesialordninger på dette området. Det er også etablert forskjellige tilskuddsordninger i statlig regi.

 

BÆREKRAFTIGE NASJONALE MÅL

I 2019 kom Regjeringen med en ny Stortingsmelding (St.Meld. 16 – Nye mål i kulturmiljøpolitikken). Der gjøres det klart at det er et viktig mål at utslippet av miljøgasser skal reduseres. For å få til det må man også se på hvordan bygge- og anleggssektoren kan bidra. Tall fra International Energy Agency fra 2013 viser at byggesektoren står for om lag 40 prosent av det globale energiforbruket, og om lag 30 prosent av det globale klimagassutslippet. Det å ta vare på og vedlikeholde kulturhistorisk verdifulle bygninger og anlegg er med andre ord et viktig bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Vern gjennom bruk er derfor fortsatt et viktig prinsipp for en bærekraftig kulturmiljøforvaltning. Det vil redusere behovet for produksjon og transport av nye byggematerialer. Fortsatt bruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og materialer bidrar til å redusere forbruket av råvarer og gir mindre avfall, utslipp og energiforbruk. Der er virkningsfulle tiltak som gir reduserte klimagassutslipp her og nå, og ikke bare en beregnet gevinst i fremtiden. Mange eldre bygninger er oppført med materialer som har god kvalitet, med lang levetid og som lar seg vedlikeholde.

I samme stortingsmelding kommer det også frem at kulturarven har betydning for identitet, tilhørighet, livskvalitet og helse for alle. En sosial bærekraft som ofte er undervurdert. Kulturmiljøets potensial for kunnskap, opplevelse og bruk er en viktig del av bidraget til sosial bærekraft. Det kan være med på å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten, og den motiverer til utdanning og læring.

Kulturarv er en samfunnsressurs som i større grad bør brukes for å utvikle livskraftige lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling. Vern gjennom bruk har lange tradisjoner og er en god strategi for å ta vare på kulturmiljø. Når kulturmiljø brukes kan det også åpne seg nye utviklingsmuligheter. I rapporten Cultural Heritage Counts for Europe ble kulturarvens økonomiske bidrag synliggjort gjennom en eksempelsamling av beste praksis. Rapporten peker på at kulturarv har miljømessige, sosiale og økonomiske effekter, både lokalt, regionalt og nasjonalt og at kulturarv er en bidragsyter til å oppnå bærekraftmålene.

 

AVSLUTNINGSVIS

Gjerstadvassdraget har i mer enn 400 år hatt stor betydning for den økonomiske og industrielle utviklinga i området. Stifoss er et av de stedene på Agder som har hatt en lengst sammenhengende industriell virksomhet og et av få steder der bygningsmassen og bevisene for virksomheten fortsatt står. Fortsatt finnes sterke spor etter denne virksomheten på Stifoss. Men uten fortsatt industri (kraftproduksjon) i Stifoss, og på Søndeled, vil der trolig ikke finnes ressurser som kan sikre disse viktige kulturminnene for fremtidige generasjoner. Vil storsamfunnet gjøre sin del for å sikre vern gjennom bruk, og dermed videreføre lokalt støttet og miljøvennlig kraftproduksjon, og samtidig bidra til at ”Hele Agder skal med”, slik at man vil kunne få en ”destinasjon” som vil kunne bli snakket om langt utenfor Norges grenser?

 

 

Kjell-Olav Masdalen
Tidligere direktør ved KUBEN -
Aust-Agder museum og arkiv. 

Torgrim Landsverk
Mottok Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris i 2018.

 

Der finnes ikke så mange filmene om tresliperier i Norge, men vi har lagt ved et par her som vi håper vil oppleves som interessante.

Kistefos Tresliperi med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Sønnene til sliperiarbeide Olav Masdalen besøker Kistefoss tresliperi. Publisert i 2016.

Kistefoss Tresliperi - Intervju med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Kistefoss Træsliberi - Lagt ut av Holmenkollen Filmteam i 2015.

Abandoned Fossing Groundwood 1800s Pulp Mill. Publisert i 2016.

Abandoned Fossing Sawmill / Fossing nedlagt tresliperi. Publisert i 2017.

Statsminister Erna Solberg starter opp Kistefos tresliperi. Publisert i 2014.

Fossing Tresliperi. Publisert i 2017.

 

 

 

 

 

Comment
categories / Artikkel
tags / Stifoss Tresliperi, Gjerstad kommune, Risør kommune, Tresliperi, Stifoss, Kraftverk, Bygningsvern, Kulturminnevernplan, Kulturarv, Kulturmiljø, Kulturlandskapet, Norsk Kulturminnefond, Agder Fylkeskommune, Fossberg Kraft, AS Egelands Verk, Egelands Verk, Byggeteknikk, Byggetradisjoner, Miljøvennlig, Rivning, Kjell-Olav Masdalen, Torgrim Landsverk, Old is Gold, Gunnar Knudsen, Statsminister, NVE - Norges Vassdrags- og Energidirektorat, OED - Olje- og Energidepartementet, Brøbervann (Søndeled), Gjerstad, Gjerstadvassdraget, Svart (Gjerstad), Risør, Nicolai Aall, Næs Jernverk, Pulp Mill

Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

August 29, 2018  /  Torgrim Landsverk

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

 

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Comment
categories / Fremtiden, Artikkel, Tilskudd
tags / Verneprisen, Gjerstad kommune, Formannskapet, Bygningsvern, Tradisjonshåndverk, Kulturlandskapet, Pressemelding

Dekorering og tilbakeføringen i gang

May 15, 2018  /  Torgrim Landsverk

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Innhuset, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Istandsetting, Innhuset, Uthuset, Dekorering, Nancy Ciancio, Torgrim Landsverk, Haldis Landsver, Olav Landsverk, Historiske foto, Musetett, Sollie Bygg AS, Isolering

Bygningsmassen er ferdig istandsatt!

September 01, 2017  /  Torgrim Landsverk

Arbeidet med istandsettingen av bygningsmassen i Lia er over, og vi kan ikke si annet enn at vi er utrolig godt fornøyde med resultatet. Resultatet ble trolig enda bedre enn det vi kunne ønsket, fordi våre håndverkere, ansatte ved Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, og ansatte ved Kulturminnefondet, har vært utrolig hyggelige og interessante å jobbe med. Oppmuntrende kommentarer fra forbipasserende turgåere og andre har også vært veldig hyggelig.

Arbeidet med rydding av skog/kratt rundt bygningsmassen startet i april 2014. I 2015 ble det lagt presenning på uthustaket som et strakstiltak med støtte fra Kulturminnefondet. I 2016 startet utvendig istandsetting av både inn- og uthus, med støtte fra både Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. Og i 2017 fullførte en arbeidet med den innvendige istandsettingen av både inn- og uthus, samt at låvebru, og låvebrukaret ble bygget opp - Igjen med støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. 

Tilsammen har Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune støttet istandsettingen i Lia med totalt 455.000,- kr, ca 45% av de totale kostnadene. Resten av kostnadene er dekket av eier.

Under finner en noen bilder, trykk på bildet for å se det i større format. 

Det er mange å takke for at en har kommet så langt som en har med å redde dette viktige kulturminnet, og vi vil gjerne nevne noen her:

• Tom Cato Rasmussen, som gav oss muligheten til å kjøpe stedet.
• Arvid og Bodil Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Olav Åge Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Kai Ove Sandåker og Astrid Haugen Gustafson, fikk gitt Lia en adresse som var blitt glemt i forrige runde.
• Helge Dalen, for gode råd og tips med det å eie gammelt hus og å søking om støtte.
• Østre Agder Brannvesen, for god tålmodighet med oss ifm bålfyring etter rydding av trær.
• Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder, for støtte og et utrolig godt og interessant samarbeid.
• Kulturminnefondet, for støtte og et godt/interessant samarbeid.  
• Tore Moen, som tegnet forslag til et nytt tilbygg på innhuset.
• Magasinet Fortidsvern, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Einar Engen og Arvid Sollie.
• Lokalhistorisk Magasin, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Jostein Vestøl.
• Rolf Valle, for foto.
• Ruth Melås, for foto.
• Oddleif Bjellås, for foto.
• Anita Granås Bjellås, for foto.
• Johanne Landsverk, for foto.
• Susan Goodman, for foto.
• Torstein Skåli, for foto.
• Ragnhild Markset, for foto.
• Evie Katrine Lønne, for foto.
• Olav og Torbjørg Ulltveit-Moe, for foto og historiesøk.
• Finn Pettersen, for flyfoto.
• Olav Magnus Lunden, for gravearbeid.
• Torbjørn Lunden, for gravearbeid.
• Visedal Snekkerverksted, for tre vinduer til innhuset.
• Jostein Vestøl, for overskuddstikker fra mølla på Vestøl.
• Anne Helene Ramsleth, for kumøkk fra ekte Telemarkskuer.
• A-Å Elektro AS v/Thoralf Sletten, for elektrisk arbeid.
• Terje Granås, for smedarbeid og verktøy.
• AT Skog og Kim Arild Felle, for hogst og rydding nedenfor Lia.
• Gryting Trelast, for levering av kvalitetstømmer.
• Jens Trydal, for drenerings pukk.
• Arkitektkontoret Snøhetta og Knut Tronstad, for arbeidet med tegninger for et nybygg.
• Torstein Jansen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Erling og Pauline Gilje, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Morten Moland, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Paul Jakob Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Kjell Bråten, dugnadshjelp ifm legging av stikketak og tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Espen Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Torbjørn Pedersen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Gudrun Trevoll, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Solfrid Egdalen, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Ragg AS v/Anders og Tor, for steinarbeid på låvebrukaret.
• Inge Myhren, for bølgeblikkarbeid.
• Eystein Greibrokk, for steinarbeid på låvebrukaret og istandsetting av peisen.
• Hans Petter Musum fra Musum Laft og Tradisjonshåndverk, for fantastisk laftearbeid.
• Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid.
• Arvid Sollie fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid og for å gi oss mot til å tro på prosjektet.
• Mamma, Pappa, Nancy, Familie og venner, for forståelse, tålmodighet, kost, losji, besøk og mye mer. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Tilskudd, Utendørs arbeid, Uthuset, Innhuset

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

August 01, 2017  /  Torgrim Landsverk

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Innhuset, Uthuset, Utendørs arbeid
tags / Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Aust-Agder, Månedens Kulturminne i Aust-Agder, Husmannsplassen Lia, Innhuset, Uthuset, Husmannsvesenet, Kulturmiljø, Kulturarv, Eivind Dalseg, Einar Engen, Arvid Sollie, Sollie Bygg AS, Norsk Kulturminnefond, Kumøkk, Takspon, Håndkløyvd Takspon, Svein Brekka, Aust-Agder Museet, Halvor Lia (f. 1902 - d. 1995), Jon Bojer Godal, Byggetradisjoner

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

October 14, 2016  /  Torgrim Landsverk

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Uthuset, Utendørs arbeid, Innhuset
tags / Husmannsplassen Lia, Istandsetting, Uthuset, Utendørs arbeid, Innhuset, Ragnhild Dietrichson, Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Knut Tronstad, Lars Løvdal, Arvid Sollie, Familie, Vindskibord, Befaring, Nancy Ciancio, Torgrim Landsverk

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-7. oktober

October 07, 2016  /  Torgrim Landsverk

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til en "Lia Fri" helg, der det ble skarvejakt i Risør skjærgården sammen med noen gode gamle venner fra barndommen, mens søndags kvelden ble avsluttet med et annet hyggelig besøk nede i Lia. 

MANDAG

En fantastisk fin mandag å våkne opp til, med lave morgentemperaturer og fantastisk vær. Sollie Bygg AS stilte opp med en ekstra mann, Lars Ivar Abrahamsen, i tillegg til Lars N. Løvdal som har vært der hele tiden. 

Mens de fikk lagt asfaltpapp og lektet tilbygget på uthuset, tok vi av resten av "Brekka steina" på østsiden av uthustaket. Disse ble i stor grad tatt med på en forsiktig måte, for deretter å få fjernet all mosen som hadde samlet seg opp etter år med tett vegetasjon rundt, dette i hovedsak med hjelp av stålbørste. Disse ble sålagt til side. Etter å ha fått det antallet vi ønsket, så satte vi av 50 stein som vi lagrer og som kan brukes som reservestein i fremtiden. De dårlige steina ble kastet igjennom et allerede eksisterende hull i taket og ned i løa, hvor der vil bli lagt gulv i løpet av 2017. 

Deretter ble hele østsiden av uthustaket lappet med nye håndkløyvde takstikker av gran, som delvis kom fra Gjerstad Historielag og en god del som Sollie Bygg og vi lagde sammen på Håndverksdagene på Næs Jernverk i juni. Stikkene ble der det var hull i det gamle sponet, lagt oppå og spikret fast til lektene. Dette for å unngå å skade de gamle og originale takstikkene. Langs kantene der det ikke fantes gamle stikker, ble det lagt tett i tett. 

Dagen endte hyggelig da vi fikk en telefon fra Jonny fra Visedal Snekkerverksted om at vinduene var ferdige fra glassmesteren og kunne hentes. Et fantastisk flott håndverk utført kun en kilometer i luftlinje fra Husmannsplassen Lia. 

TIRSDAG

Tirsdagen gikk i all hovedsak med til taket. Sollie Bygg fikk reparert ødelagte side- og kantbord, og gjort alt klart for lekting og pålegging av bølgeblikksplater. 

Under arbeidet med taket ble det raskt funnet at det spesielt på vestsiden var benyttet en del tynne høvlet spon ifm reperasjoner av skadet håndkløyvd takstikker. 

Videre kom alle vinduene ned til Lia ved hjelp av fysisk manuel tralle transport utført av mamma og pappa. 

ONSDAG

Så ble uthusets østside helt vanntett - En vannvittig god følelse etter mye pirkearbeid med konstruksjonen der en fra dag til dag nesten ikke kunne se noen forskjell. Før bølgeblikksplatene ble lagt på, så ble det lektet med tykke lekter av malmfuru. 

I forrige uke ble det gitt tillatelse til å sette inn takrenner av Norsk Kulturminnefond, men etter samtale med en lokal blikkenslager, så ble det bestemt å avvente å sette inn takrennefestene før til våren igjen. 

Som sagt er Sollie Bygg flinke med gamle bygg, men de gjør også mye arbeid med nytt og moderne. Deriblant så setter de for tiden opp en hytte på et sted i skjærgården tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som Arvid Sollie ønsket å vise oss. Derfor ble det et par timer borte i fra Lia, med omvisning og hyggelig prat. En fantastisk beliggenhet og hytte med utrolig flotte detaljer. 

TORSDAG

Nok en spennende dag som startet tidlig, med fortsatt arbeid på uthustaket og med mer graving i Lia. Det er planlagt et nytt bygg på eiendommen og for å unngå sprengning og for mye skader i terrenget, fikk vi inn veldig god gravemaskinhjelp for å sjekke grunnforholdene. Fjell ble funnet, altifra rett ved jordoverflaten til 2 meter dypt. 

I forbindelse med arbeidet på uthustaket, fant Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg nok en råtten sville/takås, ved låvebrua, som måtte byttes. Dette satte en brems på hvor mye de fikk gjort på takets vestside. Allikevel ble takets sider og nedre del istandsatt og gjort klar for lekting. Vi fylte inn med takstikker der dette manglet. 

Vi fikk også et veldig hyggelig besøk av en venn og hans sønn på ni måneder. I Lia er det lett å finne ting å aktivisere barn med, og nok en gang ble ei flis vinneren. I tillegg ble det bleieskift, trolig det første i Lia på rundt 100 år. 

FREDAG

En ikke altfor lang arbeidsdag, men uthusets vestside ble ferdig lektet og gjort klart for bølgeblikksplater på mandag. Videre ble tilbygget påsatt de pussa "Brekkasteina". Fra all gravingen i går ble det funnet veldig mange fine naturlige stein som ble hentet og benyttet som støtte og mur under bunnsvillene i uthuset. 

Vi fikk også et hyggelig familiebesøk som tok turen innom i Lia, noe eldre enn gårsdagens besøk og det som aktiviserte disse var boller, frisk flott Gjerstadskau og takstikker som lå i vannbad. 

Da er det snart helgen, selv om mye av helgen vil bli bruk i Lia for å få uthuset klart for vinteren. 

Inntil neste uke, ha en riktig god helg alle sammen!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Byggeteknikk, Artikkel, Uthuset, Utendørs arbeid
tags / Husmannsplassen Lia, Uthuset, Utendørs arbeid, Snøhetta Arkitekter, Sollie Bygg AS, Arvid Sollie, Istandsetting, Takbord, Takspon, Tak, Brekka stein, Bølgeblikk plater, Håndkløyvd Takspon, Vinduer, Jonny Vindfjell, Visedal Snekkerverksted, Råteskader, Gravemaskin, Besøkende, Risør, Skarv, Jakt

Reportasje i Agderposten

April 16, 2016  /  Torgrim Landsverk

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

  • Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

  • Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

  • Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

  • Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

  • Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

  • Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

  • Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

  • Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

  • Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

  • Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

  • Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

  • Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

  • Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

  • Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

  • Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

  • Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

  • Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

  • Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

  • Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Fremtiden, Artikkel, Innhuset, Uthuset, Tilskudd
tags / Agderposten, Kulturmiljø, Norsk Kulturminnefond, Reportasje, Tilskudd, Aust-Agder, Simen Bjørgen, Stortinget, Pressemelding, Berli Gård i Grimstad, Farmen - TV2 serie, Klima- og miljøminister Vidar Helgesen, Kulturarv, Linder Slakteri i Tvedestrand

Mer om tilsagnene til lokale kulturminner i media

April 07, 2016  /  Torgrim Landsverk

At lokale kulturminner i både Gjerstad og Risør har fått tilsagn om økonomisk støtte fra fylket og Norsk Kulturminnefond har den siste tiden fått mye oppmerksomhet. Det er hyggelig, for det gjøres mye godt håndverk på det lokale plan som sjelden får noen oppmerksomhet. 

Vi håper vi gjennom denne bloggen kan hjelpe og motivere også andre til å søke om støtte til sine prosjekt. Ting kan gjerne ta litt tid, men har du ikke voldsomt hastverk kan det være ting å hente fra interesserte fagfolk blant fylket, fond og lokale håndverkere.

Torsdag 7. april 2016 var det på ny en stor artikkel i Aust-Agder Blad hvor det ble nevnt hvilke prosjekter som var gitt tilsagn om støtte fra Norsk Kulturminnefond. 

Klikk på bildene for å se hele artikkelen. Artikkelen kan også leses på www.austagderblad.no. 

Nettstedet iGjerstad.no har også publisert en fin artikkel om tilsagnet, se linken her for å lese hele artikkelen.

Har du spørsmål i forhold til Husmannsplassen Lia, så er det bare å ta kontakt via kontaktsiden på denne nettsiden.

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Tilskudd
tags / Aust-Agder Blad, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Gjerstad, Risør, iGjerstad.no

Reportasje i Aust-Agder Blad

March 31, 2016  /  Torgrim Landsverk

 
 

Tilskudd til Husmannsplassen

Eierne av Husmannsplassen Lia har fått tilskudd av Aust-Agder fylkeskommune til å istandsette kulturminnet.

Tilskuddet til Husmannsplassen Lia i Gjerstad er på 30.000,- kroner. Det ble kjent tidligere denne måneden. Fylkeskommunen fikk inn totalt 35 søknader og skulle fordele totalt 790.000,- kroner. Landsverk og kona Nancy Ciancio, som til daglig bor i Colorado i USA, kjøpte gården av Tom-Cato Marcussen i 2014 for 130.000,- kroner. 

Husmannsplassen Lia skal ha blitt bygget mellom 1775-1799 av Halvor Andersen. Historien forteller at han gikk til fots fra Furelanda vest for Bodø til Lunde gårdene i Gjerstad, hvor han fikk seg arbeid. Han ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdotter, før de slo seg ned i Lia som var husmannsplass under Melås frem til på begynnelsen av 1900-tallet da plassen ble skilt ut. Det finnes i dag mange etterkommere fra plassen i USA. Om der finnes etterkommere i Norge er trolig, men fortsatt uklart, skrev Torgrim Landsverk i en e-post i fjor sommer. 

Landsverk forteller at de har søkt om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og håper på positivt svar før sommeren.

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Tilskudd
tags / Aust-Agder Blad, Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Tilskudd, Ole Henrik Hansen, Nancy Ciancio, Torgrim Landsverk, Husmannsplassen Lia, Tom-Cato Marcussen, Halvor Andersen, Furelanda vest for Bodø, Asborg Knutsdotter, USA, Norsk Kulturminnefond

© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk