Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg fikk vi et spennende besøk fra Kleivane i Gjerstadskau som i tidligere tider var husmannsplass under gården Landsverk, ikke så langt unna Husmannsplassen Lia. Plassen hadde vært i slekta i mange år og dagens eiere har brukt mye av sin fritid i Kleivane på å sette istand og holde ting vedlike.

Jeg fikk også besøke Kleivane og fikk en flott omvisning og fantastisk god kveldsmat laget i stuas ildsted. Følg deres gjerne deres arbeid på den åpne facebook siden, "Kleivane", ved å klikke på linken.

MANDAG

Å dra på jobb i Lia tidlig på morgenen nå på høsten er bare så fint, med nedre del av bygda lagt i tåke og Lia som akkurat holder seg ovenfor skylaget.

Dagen ble startet med å fullføre arbeidet med en av svillene over gangen som holdt den ene "takstolen" oppe. Det har over mange år vært lekkasje fra taket og dette har gitt store råte skader på sviller og stolper under. Lars prøvde seg på en kobling som skulle ligne på en "fransk lås", og den ble riktig så fin til slutt.

Arbeidet fortsatte videre nedover på neste sville under som var preget av råteskader. Det interessante er å se kvaliteten på materialene som har blitt benyttet. Det er brukt mye tettvokst gran og noe eik. To steder var det brukt eik i en svill og en stolpe, de var selvfølgelig preget av tidens tann, men var gode nok til å få bli da mye av tømmeret fortsatt var hardt som bare det.

Takrennene på innhuset kom ellers endelig inn denne dagen. De er laget av zink. Rennene kommer i tre meters lengder og både renner og nedløp ble veldig fine.

Apropo takrenner så har uthuset ikke hatt takrenner. Mye av skadene på bunnsvillene og den nederste delen av kledningen var kommet av at disse områdene over tid ble sittende i jord, i tillegg til fuktighet ovenfra. Vi har i løpet av året gravd ut mye jord rundt nordre del av bygget, noe som har hjulpet betraktelig. Allikevel og mye grunnet grunnforholdene som delvis ikke tillater overvann å forsvinne, så oppdaget vi nylig at vann fra taket skapte mye vannsprut på svillene og der kledningen ville bli. Vi kontaktet derfor Kulturminnefondet og vår saksbehandler, som etter en vurdering og i samråd med kontorsjefen tillot oss å sette inn zink takrenner på vest- og østsiden, minus tilbygget. Det er utrolig kjekt og motiverende når systemet virker så effektivt og godt som dette.

TIRSDAG

Nok en dag ble benyttet med rammeverket mellom gang, tilbygg, utedoen og låvebrua. Lars fra Sollie Bygg AS begynner nå å kjenne bygget veldig godt.

Det ble også klart over de to siste dagene at tilbygget kun var festet til selve uthuset med en enkel liten tømmerstokk som var spikret fast. Det ble derfor bestemt at vi skulle sette inn tre ikke så altfor synlige metall bolter, for å sikre at byggene ville holde seg sammen og for å sikre et endag stødigere tilbygg.

Følte ellers i dag at vi virkelig gjorde ting på den gamle måten. Vi var i mangel av en passende stokk, og i stedenfor å bruke et par timer på å dra til sagbruket, dro vi til fots inn i skogen rundt Lia og hentet et par tettvokste trær, kvistet dem, dro dem med håndmakt til tunet i Lia, der vi barket stokkene med bandkniv og hugget dem til med øks. At de var spreke i gamle dager er det ingen tvil om.

ONSDAG

Så var vi her, første del av taket skulle komme av. Vi startet med tilbygget, hvor mamma og pappa hjalp til med å få ned taksteinene, og renske de for et godt lag mose. Å se åsene, takbordene og lektene var et kunstverk i seg selv.

Arbeidet med å sikre tilbygget, støtte det opp og rette det opp fortsatte resten av dagen. Videre ble det bestemt at alle åsene som lå på tilbygget måtte byttes ut. Et par var delvis knekt mot midten, mens andre hadde helt råtne ender - noe som ville skapt store vanskeligheter når en skulle sette på vindskibordene.

Rabarbaren som Nancy og mamma plantet i fjor var igjen klar for høsting, og tipper jeg rett kommer det nok noe godt ut av den.

TORSDAG

En utrolig kjekk morgen der jeg fikk treffe Olav Ulltveit-Moe som er en godt kjent mann i det historiske miljøet i Gjerstad og omegn. Lenge hadde vi lest og hørt at historielaget hadde fått 4-5 fotoalbum med bilder fra Agnes Osmunddalen og der en del skulle stamme fra Halvor Lia, som var siste beboer i Lia. Men gjennom de siste årene var det ingen som kunne finne eller viste hvor albumene var, inntil jeg fikk et nyss fra Olav om at de nå var kommet til arkivet til Gjerstad Historielag. Spenningen var derfor stor når et to-tre års mysterie nå gikk mot slutten.

Tilbake i Lia hadde Lars startet arbeidet med åsene og fortsatt kledningsjobben inne i tilbygget mot løa. Da det relativt kjapt ble klart at vi trengte flere åser, tok jeg turen inn i skogen rundt husene og hentet to nye emner som skulle ende opp som åser i løpet av få timer. Tettvokst, vakker og rett gran gjør susen.

Etter at alle åsene var løftet opp, justert og satt inn, så kom takbordene på. Mot slutten av dagen startet arbeidet med å fjerne mosen på taksteinen, som er en lokalprodusert sementstein kallt "Brekkastein". Etter at Lia ble forlatt og plassen grodde igjen og startet å forfalle, så grodde mosen godt oppe på steina, slik at arbeidet med å fjerne mosen er utrolig stor. Kun stålbørste er godt nok. Da det finnes få eller ingen slike ubrukte stein i området, så vil vi forsøke å impregnere steina og se hvordan det går.

FREDAG

Så var det fredag og strålende vær! Vanskelig å forstå hvor heldige vi har vært med arbeidsværet i september.

Arbeidet med tilbygget fortsatte og største arbeidet i dag var å få laget og satt inn ny bunnsvill på tilbyggets vestside. Sørsiden er god nok og får bli, mens nordsvillen endten vil bli byttet i sin helhet eller at det skjøtes inn en frisk del på mandag.

Sammen med god arbeidshjelp fra mamma og pappa, fikk vi tatt av steina på uthustaket ovenfor tilbygget. Vi ønsket å kun ta av en liten del av taket, for å sikre at vi ikke gjør unødvendige skader på de håndkløyvde takstikkene som ligger under. Stikkene ble trolig satt på da bygget ble bygget i perioden ca 1908-1911. Nye stikker skal etterhvert settes på der de gamle stikkene har forsvunnet. Disse ble lagt i vann tidligere i uka og er nå klare for å bli spikret fast på taket.

Før vi tok helga så fortsatte vi arbeidet med å børste av de gamle "Brekkasteina" med stålbørste.

Etter mye løftning, bæring, henting av tømmer for hånd og øksearbeid, kjenner jeg nå at den 39 år gamle "bykroppen" trenger en god og avslappende helg. Vi får se hvordan det går.

God helg alle sammen!

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 24.-30. september