Filtering by Tag: Befaring

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

6.-10. juni 2016

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

Et av de store målene for høsten har vært å oppnå kontakt og få vist frem stedet til fagkyndige i Aust-Agder Fylkeskommune's Kulturminnevernavdeling, samt fagpersoner i Norsk Kulturminnefond, for først å fremst lære mer om stedet og få et inntrykk av hva disse som jobber med kulturminner hver dag måtte mene om stedet. 

Vi har vært utrolig heldige og fått både Fylkets Kulturminnevernavdeling, Fylkets Bygningsvernsenter, en arkieolog fra Fylkets Kulturminnevernavdeling, og tilslutt også Norsk Kulturminnefond på befaring i løpet av 2014 og 2015. Før var vi kanskje noe skeptiske til disse personene, men møtene med disse interesserte menneskene har vært berikende og nyttig. 

Mye på grunn av dette har vi også bestemt oss for at vi totalt vil istandsette våningshuset og uthuset i løpet av 2016 og 2017. Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Derfor har vi i dag endelig fått sendt inn vår søknad om økonomisk støtte til Norsk Kulturminnefond og Aust-Agder Fylkeskommune. Det har vært en lang prosess med innhenting av mye dokumentasjon, oppbygging av tilstands- og tiltaksrapporter i godt samarbeid med arkitekt og leder i den lokale Fortidsminneforeningen, Ragnhild Dietrichson og den lokale tømreren Arvid Sollie i Sollie Bygg AS, sistnevnte som vil stå for istandsettingen av de gamle bygningene. 

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker og om de vil anbefale at en økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

 
 

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."

 

© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk