Stifoss - Det som samla vil gi best miljøresultat er å gi Fossberg konsesjon
I forbindelse med et forsøk i å redde den historiske bygningsmassen på Stifoss så er det mange forhold som spiller inn. I den forbindelse ble det skrevet et leserinnlegg i lokalavisene i Risør og Gjerstad:
Undertegnede er av den oppfatning at det særlig er fire forhold som bør tas i betraktning vedrørende konsesjon for kraftproduksjon på Søndeled;
1) Produksjon av miljøvennlig energi,
2) Fiskebestanden i vassdraget,
3) Vannstanden i Brøbørvannet og
4) Bevaringsverdige fabrikkbygninger i Stifoss.
Det er produsert miljøvennlig energi i Gjerstadvassdraget på Eikelands verk, i Stifoss og på Søndeled i om lag 100 år. Alt tilsier at det er ønskelig at produksjonen av miljøvennlig energi fortsetter.
Det er liten grunn til å tvile på at bestanden av laks og sjøørret blei skadelidende da demningen på Søndeled blei bygd for vel 100 år sia. Fisketrappa var feil konstruert. Ved stor vannføring blei trappa truffet av vann fra overflomsdemningen slik at fisken hoppa ut i fossen og blei ført ned elva igjen. Et anna forhold var at luka fra laksetrappa og inn i Brøbørvannet var feil konstruert. Fisken måtte dukke istedenfor å hoppe. Et tredje forhold var at sliperiet på Søndeled nok ikke prioriterte vannføring på trappene i tørre perioder.
Til tross for det har det så lenge det har vært demning ved Søndeled kommet tidvis betydelige mengder med sjøørret, og også en del laks, opp i vassdraget. Ved ny laksetrapp og riktig påsett av vann til trappene, er det all grunn til å tru at forholdene vil bli mye bedre enn de har vært.
Det er heller ikke slik at tilbakeføring av vannstanden til nivå før demningen blei bygd vil gi fisken vesentlig bedre gyteforhold enn med demning. Dette fordi de beste gyteforholda finnes i den øvre anadrome delen av vassdraget, det vi si ovafor Hommefossen, der vannstanden ved riktig regulering i Brøbørvannet i mindre grad påvirkes av oppdemninga ved Søndeled.
38 beboere langs Brøbørvannet har gitt klart uttrykk for at de ønsker vannstanden tilbake til det nivå den har hatt i over 100 år. Blant de viktigste begrunnelsene er at gamle båtstøer og badeplasser er ødelagt, kulturlandskapet gror igjen, sandbanker blir gravd ut og steinfyllinger fra veianlegg skjemmer kulturlandskapet. Nærmere 200 personer med tilknytning til Søndeled og vassdraget skreiv på kort tid under på at de ønsker vannstanden tilbake til gammelt nivå. Folk i nærmiljøet er ikke blitt hørt i denne saken, og deres meining bør tillegges stor vekt.
Vi har tidligere ved flere anledninger forsøkt å tydeliggjøre hvor viktig det er at fabrikkmiljøet i Stifoss bevares i størst mulig grad. Vi skal her nøye oss med å vise til at én av de viktigste årsakene til at Risør kan feire 300-årsjubileum som kjøpstad i 2023, er tømmeret som blei avvirka i opplandet og fra 1500-tallet og framover blei eksportert ut fra Risør til Holland og mange land i Europa. Fra 1600-tallet og framover kom størsteparten av tømmeret ned Gjerstadvassdraget og blei skåret på sagbruk der. Ett av de største sagbruka lå i Stifoss, eid av byborgere, og kan dokumenteres tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Fra 1893 blei tømmer foredla til tremasse ved sliperiet i Stifoss, med Prebensen som en av interessentene. Bygningene står fortsatt og vitner om hvorfor Risør blei by.
Når ulike interesser står imot hverandre, er det et av demokratiets beste kjennetegn at disse interessene søkes ivaretatt gjennom dialog og kompromisser. I dette tilfellet kan interessene knytta til kraftproduksjon, fiske, kulturlandskap og bevaring av kulturminner ivaretas i godt mon ved at det gis konsesjon for fortsatt kraftverk på Søndeled. Ved bygging av ny laksetrapp på Søndeled og riktig og aktiv forvalting av fisket i vassdraget, istedenfor den forbudspolitikken som er blitt ført i de seinere år, så kan også fiskebestanden og fisket i elva få en ny giv.
Dessverre viser det seg at Fylkesmannens Miljøvernavdeling denne gangen ser ut til å ha låst blikket i en posisjon. De har åpenbart ikke forstått at dette spørsmålet dreier seg om langt mer enn fiske. Det dreier seg også om produksjon av rein energi, om innbyggernes trivsel og om bevaring istedenfor ødelegging.
I 1990-åra blei det lokalt og regionalt, blant anna med støtte fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, brukt betydelige ressurser på en fantastisk flerbruksplan for Gjerstadvassdraget. Der er et av delmåla at:
Det blir ikke nevnt med et ord at kraftproduksjon på Søndeled eller i Stifoss ble ansett som uheldig eller uønska. Vi håper derfor at Fylkesmannens Miljøvernavdeling er enig i at det er ønskelig å produsere rein energi på Søndeled og i Stifoss.
Kjell-Olav Masdalen & Torgrim Landsverk