Stedsnavn i Melås- og Landsverk grendene i Gjerstad kommune
Melås består av tre eiendommer (Gnr. 17 og Bnr. 1, 9 og 11), mens Landsverk består av en eiendom (Gnr. 18 og Bnr. 1, 2, 9, 10), og de ligger begge i Gjerstad kommune i Agder fylke. I tillegg ligger der et par fritidseiendommer i området. Alle eiendommene er naboeiendommer.
I boken «Gjerstad - Bygdesoge, hefte 2» står der blant annet om Melås og Landsverk følgende:
Melås og Landsverkgardane ligger litt høgare enn gardene nede i bygda. På høgde med Åsbø og Løytegrenda og fler, så dei har god utsikt fra høgdene.
Fra Frierfjorden og sørvestover går det vassdrag på vassdrag til nedover sørlandet. Dei same vassdrag som fra Drangedal går lengst jernbanen til Gjerstad, så Egdeelva, Hunsvann og Begår og vidare. — Dei renner med at det er granitt på nordsida og andre fjellarter på sørsida av denne bresten eller forkastning i landskapet.
Melåshøgdene ligger på nordsida av denne forkastning. Og det må dere ei serleg rik jordmark som er kasta opp ved dette hende. — Det er rik jord, god åkerjord og den beste skaumarka i bygda. — Mykje av steinen forvitrer når han kommer fram i dagen. — Men der er kupert, og ikke store jordflater.
Gardane ligger over det leirjordsplatået, som blei laga då sjøen gjekk innover til Trydalsgrenda. Kanskje dei ein vakker dag finner merke etter at det har vore folk på Melåshøgdene før andre stader i bygda. Mange stader har det synt seg at folk tydde til høgdene då dei busette seg. Det er sikkert gamle gardar. Men me må bare holde oss til seinare tid.
I oppveksten var jeg medlem av 4H og en av årsoppgavene jeg hadde var «Kulturlandskap». Dette påvirket meg nok noe og de som lærte meg opp i kulturlandskapspleie, hadde nok også stor kunnskap om lokale navn. Eldre naboer, som jeg også var i slekt med lengre ut, besøkte jeg ellers titt og ofte, og da ble det snakket mye dialekt og om lokale steder.
Da jeg begynte på videregående skole i Åmli og skulle avlevere særoppgaven i norsk i det siste året (1995/1996), fikk jeg lov til å skrive om lokale stedsnavn istedenfor det typiske som var å skrive om en forfatter. Dette likte jeg godt og samlet i løpet av vinteren 1995/1996 inn 106 stedsnavn fordelt på et område ca 740 dekar. Rapporten ble levert, bestått og har siden blitt ligget i en skuff i mitt barndomshjem på Melås.
For et par år siden tok jeg kontakt med Kartverket hvor jeg etterlyste en måte å få levert og registrert disse stedsnavnene. De satte meg i kontakt med Språkrådet som de siste årene har gjennomført en tilskuddsordning for registrering av stedsnavn som ikke allerede er registrerte. I 2021 fikk vi innvilget støtte fra Språkrådet for å etterregistrere stedsnavnene som jeg samlet inn i 1996. Vi anbefaler alle andre som sitter på lokale stedsnavn om å ta kontakt med Språkrådet, slik at navnene kan sikres for fremtidige generasjoner.
Hele rapporten med stedsnavn kan leses her - Stadnamn på Melås og Landsverk, registrert i 1996
Lydopptak med informantenes uttale kan høres her - Stadnamn - Landsverk og Melås, Registrert 1996
