29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

24.-27. mai 2016

En arbeidsuke er over og freden har senket seg i Lia for denne gang. Mandagen startet med plaskregn, mens Sollie Bygg fikk etablert seg på arbeidsplassen sin. Dagen etter ble bunnstokken på sørsiden av innhuset satt i stand ved at ca halve stokken måtte byttes ut med en ny stokk fra Gryting skogene på Sunde bru i Gjerstad. 

Arbeiderne Hans Petter Musum fra Snåsa i Trøndelag og Lars Løvdal uttalte at kvaliteten på tømmeret som var hentet fra Gryting skog og bearbeidet på Gryting Saga var av veldig god kvalitet, utifra det de hadde sett av Sørlandsskog fra tidligere. 

Samtidig med at de har arbeidet på bygningsmassen har vi fraktet tømmer og planker på ATV med tilhenger dagen lang hele uka. Det har vært en langsom prosess grunnet veiforhold og tyngden på materialene, som igjen kan medføre noe usikker kjøring. Vi har videre drenert et område rundt uthuset, der jord stod opptil langt over husveggene, alt utført for hånd.

Onsdagen ble stokk nummer to fra undersiden byttet ut. Denne var i sin helhet av så dårlig kvalitet, slik at ingenting av det gamle kunne brukes. 

Torsdag ble stokk nummer tre påbegynt. Her ble det i tillegg lagt på en halvstokk, for å fylle inn rommet til neste stokk. Også stokk tre ble byttet ut i sin helhet, grunnet store råteskader på den gamle. Det har vært tydlig at folket i Lia før i tiden hadde smått med muligheter for ordentlig rehabilitering av bygningsmassen. En finner utrolig mange løsninger der en har halvsponet og benyttet materialer av annen kvalitet og type. De brukte trolig det de hadde eller fikk fra andre.

Denne dagen var også begivenhetsrik i forhold til masse besøkende og et verdifult funn. Under befaring med Arvid Sollie på loftet ble det funnet to gamle vinduer, som trolig er enda eldre enn de som ble funnet i uthuset noen uker tidligere og som trolig har sittet i innhuset. Disse vil blir levert til Visedal Snekkerverksted her i Gjerstad for istandsetting/kopiering.  

Videre kom en journalist fra Aust-Agder Blad på besøk for et intervju, deretter kom Eivind Dalseg fra Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder på befaring, for å se på status i arbeidet og for å høre om vi hadde noen spørsmål. I en slik prosess har en alltid spørsmål, så det var hyggelig. Og om ikke det var nok, så kom jaggu også kulturkonsulenten Randi Lundvall i Gjerstad kommune på befaring sammen med tidligere kommunepolitiker Kai Ove Sandåker. Hun jobbet med kommunens kulturminnevernplan, og vi håper selvfølgelig at Husmannsplassen Lia vil bli en del av den.

Fredagen ble avsluttet med mer frakt av materialer og fullføring av stokk tre, samt mer dreneringsarbeid rundt uthuset. En flott veke er over og vi håper neste blir like fin som denne!

Ha en god helg!

 

Klikk på bildene over for å få se dem i original størrelse.

Istandsettingen har endelig startet

Etter et par år og måneder med planlegging så er vi endelig er vi her. Selv om regnet pøset ned så var de der - klokken 0730, Sollie Bygg AS fra Risør som har lange erfaringer med eldre bygg og som har vist utrolig stor interesse for stedet fra dag en. 

Arbeiderne vil først starte med innhuset, og der er mye jobb på tømmerveggene som har vært belagt med tett plast i altfor lang tid. Kortveggen er den best bevarte, og stod helt åpen uten kledning frem til 1981. 

Etterhvert som arbeidet går fremover, så vil vi poste mer informasjon. Du kan se bildene i sin original, om en klikker på dem.



 

Husmannsplassen av Jørgen Skogly

 
Så tidt mine tanker flakka frå storbyens larmande jag til heimbygdas åsar og bakkar med alle dei kjende drag.

Eg følger den gamle leia der småbekken sullar sin song og stoggar ein stad oppi heia der ætta mi budde ein gong.

Der har ein husmannsplass lege. Det vitnar små jordlappar om. Der fekk dei slite og streve eit liv i sin fattigdom.

Steingardar vitnar der budde ei gammal og hardfør ætt som plassen or villmarka rudde med eikebrot, hakke og spett.

Steingjerder vitnar om slitet. Og jordteigar, magre og grå fortel oss at der var det lite å hauste av det dei fekk så.

Kronglet og steinet gjekk deira sti til den brattlende plass. Krøkt vart den rygg som laut bera dei mange og tyngjande lass.

No ligg inga husmannstoge og skodar mot dal og tind. Berre ein husmur av grove gråstein er alt ein finn.

Og husmannsplassen ligg øde der berre det utemde gror. Alle som sleit der er døde og kvilar i heimbygdas jord.

Berre ein løn står og glitrar med lauvverket sommar og vår. Og småfugl i tretoppar kvitrar som før gjennom hundradtals år.
— Jørgen Skogly
 

Kylling av styvingstrær

I nærheten av uthuset har vi flere store trær som har grodd stort og høyt trolig de siste 50 årene. Disse forsøker vi så godt vi kan å endten få kuttet ned, eller restaurere over til å bli et såkallt styvingstre eller "kylletre" som en kaller det i Gjerstad. 

Grunnet risiko og faremomentene ved slikt arbeid, går dette sakte. Men siden uthuset skal få en høyt nødvendig ansikstoppløftning de kommende to årene, så er det som sagt ønskelig at trær som vi anser kan falle over uthuset i fremtiden, nå blir sagd ned eller kyllet.

Klikk på bildet under for å se hvordan det gikk da vi kyllet en ask rett nord for uthuset i går.

Graving av midlertidig arbeidsvei

Da har vi kommet til Norge og sakte men sikkert fått satt igang arbeidet i Lia. Nå i første omgang, en fin liten oppgradering av den midlertidige arbeidsveien. Se hvordan det gikk til ved å klikke på linken under.

 

 

Reportasje i Agderposten

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

  • Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

  • Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

  • Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

  • Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

  • Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

  • Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

  • Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

  • Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

  • Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

  • Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

  • Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

  • Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

  • Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

  • Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

  • Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

  • Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

  • Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

  • Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

  • Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

Mer om tilsagnene til lokale kulturminner i media

At lokale kulturminner i både Gjerstad og Risør har fått tilsagn om økonomisk støtte fra fylket og Norsk Kulturminnefond har den siste tiden fått mye oppmerksomhet. Det er hyggelig, for det gjøres mye godt håndverk på det lokale plan som sjelden får noen oppmerksomhet. 

Vi håper vi gjennom denne bloggen kan hjelpe og motivere også andre til å søke om støtte til sine prosjekt. Ting kan gjerne ta litt tid, men har du ikke voldsomt hastverk kan det være ting å hente fra interesserte fagfolk blant fylket, fond og lokale håndverkere.

Torsdag 7. april 2016 var det på ny en stor artikkel i Aust-Agder Blad hvor det ble nevnt hvilke prosjekter som var gitt tilsagn om støtte fra Norsk Kulturminnefond. 

Klikk på bildene for å se hele artikkelen. Artikkelen kan også leses på www.austagderblad.no. 

Nettstedet iGjerstad.no har også publisert en fin artikkel om tilsagnet, se linken her for å lese hele artikkelen.

Har du spørsmål i forhold til Husmannsplassen Lia, så er det bare å ta kontakt via kontaktsiden på denne nettsiden.

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Det er 1. april, men ingen aprilsnar! Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 243 000,- kr i tilskudd for utvending istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 637 000,- kr for å istandsette Husmannsplassen Lia, utvendig. At fondet sammen med fylket har gitt tilsagn om dekke 43% av de budsjetterte kostnadene er særdeles hyggelig.

Midlene er fordelt som følger og med følgende vilkår satt:

Innhuset - Prosjekt 160165 - Tilskudd: 93 000,- kr.
Det gis tilskudd til utbedring av råteskader i tømmerkonstruksjon, rehabilitering av pipa, utvendig demontere pipa over tak og mure opp pipa på nytt. Utbedring av tak slik at lekkasje mellom pipa og tak blir tettet. Etablering av ny taktro. Sette på stående kledning ved å kle veggene som vist på gamle foto i tilstandsvurderingen. To vinduer tilført i 1981 blir erstattet med tofags vinduer med kittfals og gammelt glass. 

Det forutsettes at det ikke bygges et tilbygg til den eksisterende stua, men at man tilfører tunet en frittliggende bygningsstruktur. Arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Uthuset - Prosjekt 160152 - Tilskudd: 150 000,- kr.
Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. 

Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter. Det er et vilkår at resterende kostnader dekkes av private midler. 

Dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å ivareta Husmannsplassen Lia og dens historie. Vi setter oss snart på flyet hjem til Norge og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Reportasje i Aust-Agder Blad

 
 

Tilskudd til Husmannsplassen

Eierne av Husmannsplassen Lia har fått tilskudd av Aust-Agder fylkeskommune til å istandsette kulturminnet.

Tilskuddet til Husmannsplassen Lia i Gjerstad er på 30.000,- kroner. Det ble kjent tidligere denne måneden. Fylkeskommunen fikk inn totalt 35 søknader og skulle fordele totalt 790.000,- kroner. Landsverk og kona Nancy Ciancio, som til daglig bor i Colorado i USA, kjøpte gården av Tom-Cato Marcussen i 2014 for 130.000,- kroner. 

Husmannsplassen Lia skal ha blitt bygget mellom 1775-1799 av Halvor Andersen. Historien forteller at han gikk til fots fra Furelanda vest for Bodø til Lunde gårdene i Gjerstad, hvor han fikk seg arbeid. Han ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdotter, før de slo seg ned i Lia som var husmannsplass under Melås frem til på begynnelsen av 1900-tallet da plassen ble skilt ut. Det finnes i dag mange etterkommere fra plassen i USA. Om der finnes etterkommere i Norge er trolig, men fortsatt uklart, skrev Torgrim Landsverk i en e-post i fjor sommer. 

Landsverk forteller at de har søkt om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og håper på positivt svar før sommeren.

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

Et av de store målene for høsten har vært å oppnå kontakt og få vist frem stedet til fagkyndige i Aust-Agder Fylkeskommune's Kulturminnevernavdeling, samt fagpersoner i Norsk Kulturminnefond, for først å fremst lære mer om stedet og få et inntrykk av hva disse som jobber med kulturminner hver dag måtte mene om stedet. 

Vi har vært utrolig heldige og fått både Fylkets Kulturminnevernavdeling, Fylkets Bygningsvernsenter, en arkieolog fra Fylkets Kulturminnevernavdeling, og tilslutt også Norsk Kulturminnefond på befaring i løpet av 2014 og 2015. Før var vi kanskje noe skeptiske til disse personene, men møtene med disse interesserte menneskene har vært berikende og nyttig. 

Mye på grunn av dette har vi også bestemt oss for at vi totalt vil istandsette våningshuset og uthuset i løpet av 2016 og 2017. Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Derfor har vi i dag endelig fått sendt inn vår søknad om økonomisk støtte til Norsk Kulturminnefond og Aust-Agder Fylkeskommune. Det har vært en lang prosess med innhenting av mye dokumentasjon, oppbygging av tilstands- og tiltaksrapporter i godt samarbeid med arkitekt og leder i den lokale Fortidsminneforeningen, Ragnhild Dietrichson og den lokale tømreren Arvid Sollie i Sollie Bygg AS, sistnevnte som vil stå for istandsettingen av de gamle bygningene. 

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker og om de vil anbefale at en økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Kontakt med Riksantikvaren

Mye av forarbeidet rundt Husmannsplassen Lia har vært å samle mest mulig informasjon, råd og tips. 

Et av de mange spørsmålene jeg har hatt og som jeg har ønsket avklart før en starter en byggesøknadsprosess, er å få vite hvor interesserte myndighetene er i at plassen skal ivaretas og eventuelt vernet/fredet.

Det var tidligere ukjent for meg, men Riksantikvaren er kun ansvarlig for kulturminner som anses å ha nasjonal betydning og selv om fredningssaker normalt starter på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, har jeg valgt å sende Riksantikvaren en henvendelse for å unngå at jeg i uvitenhet starter arbeid som en senere vil se var feil. 

Husmannsplasser har ikke blitt prioritert som verneobjekt og i dag finnes det kun fire fredede husmannsplassanlegg i Norge og disse er alle lokalisert på det sentrale Østlandet. Det finnes få andre igjen rundt om i Norge og de har behov for istandsetting og/eller restaurering, for å kunne viderebringe husmannsvesenets "storhetstid" til de kommende generasjoner. 

Husmannsplasser er blandt de kulturminnene som i svært liten grad har vært prioritert som verneobjekter. De fysiske sporene og minnene etter husmannsvesenet er i stor utstrekning blitt borte. For mange er epoken nært knyttet til fattigdom og avhengighetsforhold til jordeier, og ønsket om å bevare de fysiske minnene har følgelig vært svakt. Mange plasser er forsvunnet og knapt gjenkjennbare som tufter i utmarka. Andre er bygget om eller revet og erstattet med nyere og mer tidsmessige hytter eller boliger. 

At Husmannsplassen Lia ville blitt fredet ser jeg ikke på som noen tragedie, heller tvert imot. Sørlandet og Norge generelt har særdeles få eiendommer slik som Husmannsplassen Lia igjen og jeg tror en eventuell fredning er noe som kan utnyttes av spesielt det lokale i viderebringelsen av husmannsvesenets historikk til de yngre generasjoner. Jeg tror myndighetene i dag har et mye bedre perspektiv på hva som bør fredes og hvilken støtte som bør gis eiere av fredede eiendommer. Det burde være en prioritert oppgave å sikre slike anlegg som et ledd i å gjøre listen over fredete bygg mer representativt. 

Henvendelsen ble sendt Riksantikvaren i dag per e-post. Om og når en eventuelt får svar er ukjent.

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om tilskudd

Norsk Kulturminnefond gav i dag tilsagn om 22.000,- kr i tilskudd (Prosjekt 150862) til Husmannsplassen Lia i Gjerstad, for sikring av taket på uthuset. 

I vilkårene står der at tilskudd gis til forsiktig demontering av eksisterende takstein og midlertidig sikring av taket på uthuset som beskrevet i søknaden. Det må sendes inn revidert budsjett for gitte tiltak før utbetaling av tilskudd. Det må sendes inn sluttrapport med regnskap og foto som viser huset før og etter utbedringen før utbetaling av tilskudd. 

Prosjektet må gjennomføres i løpet av 2015. Vedtaket er signert av direktør Simen Bjørgen, kontorsjef Einar Engen og saksbehandler Erik Roll. 

Vi er selvfølgelig utrolig glade for denne nyheten og for at Norsk Kulturminnefond ser viktigheten av at Husmannsplassen Lia sikres for fremtidige generasjoner. 

Tusen takk!

Foto av Lia favorittmerket av Riksantikvaren

På nettstedet Flicker som er en internettjeneste hvor brukerne kan laste opp fotografier og video (på intil 90 sekunder) og dele dem med andre, har Riksantikvaren favorittmerket et foto av Husmannsplassen Lia tatt av vår egen Olav Ulltveit-Moe. 

For å se de andre favorittmerkede bildene på Riksantikvarens side på Flickr, klikk her. 



© 2014 - 2024 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk