Filtering by Tag: Torgrim Landsverk

Stifoss - Det som samla vil gi best miljøresultat er å gi Fossberg konsesjon

I forbindelse med et forsøk i å redde den historiske bygningsmassen på Stifoss så er det mange forhold som spiller inn. I den forbindelse ble det skrevet et leserinnlegg i lokalavisene i Risør og Gjerstad:

Demningen på Søndeled i Risør, ca 1910.

Undertegnede er av den oppfatning at det særlig er fire forhold som bør tas i betraktning vedrørende konsesjon for kraftproduksjon på Søndeled;

1) Produksjon av miljøvennlig energi,
2) Fiskebestanden i vassdraget,
3) Vannstanden i Brøbørvannet og
4) Bevaringsverdige fabrikkbygninger i Stifoss.

Det er produsert miljøvennlig energi i Gjerstadvassdraget på Eikelands verk, i Stifoss og på Søndeled i om lag 100 år. Alt tilsier at det er ønskelig at produksjonen av miljøvennlig energi fortsetter.

Det er liten grunn til å tvile på at bestanden av laks og sjøørret blei skadelidende da demningen på Søndeled blei bygd for vel 100 år sia. Fisketrappa var feil konstruert. Ved stor vannføring blei trappa truffet av vann fra overflomsdemningen slik at fisken hoppa ut i fossen og blei ført ned elva igjen. Et anna forhold var at luka fra laksetrappa og inn i Brøbørvannet var feil konstruert. Fisken måtte dukke istedenfor å hoppe. Et tredje forhold var at sliperiet på Søndeled nok ikke prioriterte vannføring på trappene i tørre perioder.

 
38 beboere langs Brøbørvannet har gitt klart uttrykk for at de ønsker vannstanden tilbake til det nivå den har hatt i over 100 år. Folk i nærmiljøet er ikke blitt hørt i denne saken, og deres meining bør tillegges stor vekt.
— Kjell Olav Masdalen & Torgrim Landsverk
 

Til tross for det har det så lenge det har vært demning ved Søndeled kommet tidvis betydelige mengder med sjøørret, og også en del laks, opp i vassdraget. Ved ny laksetrapp og riktig påsett av vann til trappene, er det all grunn til å tru at forholdene vil bli mye bedre enn de har vært.

Det er heller ikke slik at tilbakeføring av vannstanden til nivå før demningen blei bygd vil gi fisken vesentlig bedre gyteforhold enn med demning. Dette fordi de beste gyteforholda finnes i den øvre anadrome delen av vassdraget, det vi si ovafor Hommefossen, der vannstanden ved riktig regulering i Brøbørvannet i mindre grad påvirkes av oppdemninga ved Søndeled.

38 beboere langs Brøbørvannet har gitt klart uttrykk for at de ønsker vannstanden tilbake til det nivå den har hatt i over 100 år. Blant de viktigste begrunnelsene er at gamle båtstøer og badeplasser er ødelagt, kulturlandskapet gror igjen, sandbanker blir gravd ut og steinfyllinger fra veianlegg skjemmer kulturlandskapet. Nærmere 200 personer med tilknytning til Søndeled og vassdraget skreiv på kort tid under på at de ønsker vannstanden tilbake til gammelt nivå. Folk i nærmiljøet er ikke blitt hørt i denne saken, og deres meining bør tillegges stor vekt.

Vi har tidligere ved flere anledninger forsøkt å tydeliggjøre hvor viktig det er at fabrikkmiljøet i Stifoss bevares i størst mulig grad. Vi skal her nøye oss med å vise til at én av de viktigste årsakene til at Risør kan feire 300-årsjubileum som kjøpstad i 2023, er tømmeret som blei avvirka i opplandet og fra 1500-tallet og framover blei eksportert ut fra Risør til Holland og mange land i Europa. Fra 1600-tallet og framover kom størsteparten av tømmeret ned Gjerstadvassdraget og blei skåret på sagbruk der. Ett av de største sagbruka lå i Stifoss, eid av byborgere, og kan dokumenteres tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Fra 1893 blei tømmer foredla til tremasse ved sliperiet i Stifoss, med Prebensen som en av interessentene. Bygningene står fortsatt og vitner om hvorfor Risør blei by.

Når ulike interesser står imot hverandre, er det et av demokratiets beste kjennetegn at disse  interessene søkes ivaretatt gjennom dialog og kompromisser. I dette tilfellet kan interessene knytta til kraftproduksjon, fiske, kulturlandskap og bevaring av kulturminner ivaretas i godt mon ved at det gis konsesjon for fortsatt kraftverk på Søndeled. Ved bygging av ny laksetrapp på Søndeled og riktig og aktiv forvalting av fisket i vassdraget, istedenfor den forbudspolitikken som er blitt ført i de seinere år, så kan også fiskebestanden og fisket i elva få en ny giv.

Dessverre viser det seg at Fylkesmannens Miljøvernavdeling denne gangen ser ut til å ha låst blikket i en posisjon. De har åpenbart ikke forstått at dette spørsmålet dreier seg om langt mer enn fiske. Det dreier seg også om produksjon av rein energi, om innbyggernes trivsel og om bevaring istedenfor ødelegging.

I 1990-åra blei det lokalt og regionalt, blant anna med støtte fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, brukt betydelige ressurser på en fantastisk flerbruksplan for Gjerstadvassdraget. Der er et av delmåla at:

 
Dagens næringsvirksomhet og kraftproduksjon opprettholdes, men en må arbeide for å øke sommervannstanden.
— Flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget, 1995
 

Det blir ikke nevnt med et ord at kraftproduksjon på Søndeled eller i Stifoss ble ansett som uheldig eller uønska. Vi håper derfor at Fylkesmannens Miljøvernavdeling er enig i at det er ønskelig å produsere rein energi på Søndeled og i Stifoss.


Kjell-Olav Masdalen & Torgrim Landsverk

 

Stifoss – En unik mulighet i Agders utkant.

Fremtiden til et fantastisk bygg av et tresliperi fra 1893, utsmykket av statsminister Gunnar Knudsen og bygget av lokale håndverkere, står nå på spill. Skal naturen overta det eller kan det bevares og få en ny bruk? Mange sier at ”Old is Gold” og at det å bevare er bra for næring, samfunn og miljø - og det er det noe i, men kommer eiere og storsamfunnet til å tenke det samme? Det vil vi trolig snart finne ut av…


VASSDRAGET SOM GAV RISØR

Gjerstadvassdraget har gjennom flere hundre år hatt stor betydning for næringsutvikling i området, som transsportåre for ferdsel og tømmerfløting og energikilde for møller, sagbruk, jernverk og tremasseproduksjon. Slik virksomhet kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet (møllebruk) 15/1600-tallet (sagbruk), 1700-tallet (jernverk), 18/1900-tallet (tresliperier) og 1900-tallet (kraftverk). Virksomheten har naturlignok vært konsentrert om fossefallene/demningene, blant annet i Stifoss og ved Søndeled, samt jernverket på Egeland med kraft fra Svart.

Østre del av Agder var fra andre halvdel av 1500-tallet og langt ut på 1600-tallet et av landets viktigste eksportområder for trelast til utlandet, særlig til Holland. Den første tida ble tømmer og skåren trelast henta fra kyst- og fjordområdene i Søndeled. Dette var bestemmende for den eksporthavna som vokste frem omkring 1600 ytterst på Risørtangen, og som etter hvert utvikla seg til byen Risør. Hvem som eide Stifoss sag fra først av vet vi ikke. Men nokså tidlig har Risørborgerne meldt sin interesse. Iallfall skar Gjert Isachsen Falch 2 000 bord på Stifoss sag i 1661/62.

DRIVENDE INDUSTRIBYGGER BYGGET STIFOSS, BLE STATSMINISTER

Ved Stifoss har det vært sagbruk iallfall fra begynnelsen av 1600- tallet, skåtrenne fra slutten av 1700-tallet (nevnt 1793), kvernhus (nevnt 1793), tresliperi fra slutten av 1800-tallet (1893) og kraftverk fra 1939. Denne virksomheten har skapt flere kulturminner og kulturmiljøer. Det første tresliperi i Norge ble bygget ved Akerselva i Oslo i 1863. Mot slutten av 1870-årene begynte tremasseindustrien for alvor å vokse frem i Norge og innen 1895 var det reist 69 sliperier i landet.

I Stifoss i dag er de mest markerte kulturminnene tresliperiet fra 1893, tørkehuset fra 1910 og kraftstasjonen fra 1939. I tillegg kommer demningen fra 1949 og rester av eldre tredemning, rørgate til kraftverk, tunnel, rester av skåtrenne, fundamenter, steinmurer, eksisterende veianlegg, spor av eldre veier, smie, snekkerbod, småbruk, tufter etter samme, samt andre synlige og usynlige (under jorden) spor som denne virksomheten har skapt. Alt dette skaper et sammenhengende kulturmiljø som har oppstått i nær tilknytning til virksomhetene i Stifoss og i vassdraget.

I 1853 Kjøpte Nicolai Aall, eieren av Næs jernverk i Holt, Egelands Jernverk av Hanna Dorothea Carstensen, enka etter C.H. Carstensen. C.H. Carstensen var fostersønn til eidsvollmannen Henrik Carstensen og eier av Søndeledgården. I 1855 solgte hun også Øvre Stifoss med alle rettigheter til Nicolai Aall. I 1878 kjøpte J.W. Prebensen seg inn i Nedre Stifoss, og i 1883 kjøpte sønnen Jacob Prebensen heile sagbruket med dam- og vannrettigheter. Dermed var rettighetsgrunnlaget lagt for en ny industrivirksomhet i Stifoss. 

I 1893 solgte Prebensen Stifoss til Interessentskabet Egelands Verk. Bak det nye selskapet sto flere sentrale aktører i den nye industrireisinga som nå fant sted. Hovedmennene var brukseier H.C. Hansen, med bakgrunn i mølle- og tresliperivirksomhet i Skiensområdet, og Gunnar Knudsen fra Saltrød ved Arendal var ingeniør og skipsreder, men er bedre kjent som statsminister i periodene 1908-1910 og 1913-1920, og en drivende kraft i den moderne sosiallovgivningen fra denne perioden.

Interessentskapet bygde i 1887 sin første tremassefabrikk på masovnstomta etter at Egelands jernverk ble nedlagt i 1884. Imidlertid viste det seg raskt at vanntilførselen fra Svart var for liten, noe som også hadde vært et problem i jernverkstida. Det ble derfor besluttet å bygge et nytt tresliperi i Stifoss. Det sto ferdig i 1893. Selskapets tredje sliperi ble anlagt på Søndeled og kom i gang i 1907, der det også ble bygd en demning.

Sliperibygningen i Stifoss ble reist i tidstypisk mursteinarkitektur utsmykka med glaserte stein i pilastre og gesimser. Det blir fortalt at det var Gunnar Knudsen som beordret at bygningen skulle utsmykkes med glaserte stein.  Det første tørkehuset fra 1893 ble bygd i bindingsverk. Det brant ned i 1910. Samme år ble nytt tørkehus reist i teglstein. Også dette bygget har vakre utsmykningsdetaljer, som noen av støpsjernsvinduene som er utforma som Davidsstjerner. Begge bygningene har/hadde sveitserstildetaljer i interiører og i broen fra tredje etasje i tremassefabrikken over til veien. Veien fra Vastøvannet (Stifossbrygga) ovenfor demningen i Stifoss ned til Sørlandske hovedvei ved Hommefoss ble bygd da tresliperiet i Stifoss ble anlagt.

Tremasseproduksjonen i Stifoss ble endelig nedlagt i 1949. Av produksjonsutstyret i Stifoss er svært lite bevart. I tørkehuset kan en fortsatt se klypene i taket der de våte stoffplatene ble hengt opp til tørk. Fra fyrhuset med den høye skorsteinen går det varmluftkanaler til de to etasjene der stoffplatene ble hengt opp til tørk. I tremassefabrikken ble produksjonsutstyr som hadde omsetningsverdi som skrap revet ut og solgt omkring 1960. Men siden den gang har tiden stått stille ved og rundt bygningsmassen på Stifoss. Enkelte spor etter maskiner og produksjonsprosessen kan derfor fortsatt ses.

 

DEN NYE INDUSTRIEN - VANNKRAFTVERKET

I 1939 ble kraftstasjonen i Stifoss bygd, også denne bygningen reist i teglsteinarkitektur, men, som tida tilsa, i en noe enklere utforming enn de to andre teglsteinsbygningene i Stifoss. Kraftstasjonen er fortsatt i drift, og i 2019 fikk bygningsmassen og AS Egelands Verk nye og driftige eiere, Fossberg Kraft AS.

Nye AS Egelands Verk tok da over flere kraftverk og eiendommer med stor historisk verdi, men også i stort forfall. Avslag på konsesjon fra NVE for å kunne bygge nytt kraftverk på Søndeled, hvor det har vært kraftproduksjon i om lag 100 år, har skapt usikkerhet rundt hvilke muligheter de har for videre produksjon. I dag ligger en klage inne hos Olje- og Energidepartementet (OED) på avslaget om bygging av nytt kraftverk på Søndeled og økning av produksjonen på Stifoss.  Svaret derfra vil være avgjørende for hvilken fremtid en vil se på både Stifoss og Søndeled.

 

BYGNINGSVERN OG LOKALE RESSURSER

Bygningsmassen på Stifoss vil i bygningsvernsammenheng komme inn i gruppen teknisk- og industrielle kulturminner. Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Det omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, samferdsel og øvrig infrastruktur, samt den sosiale delen av industrihistorien med boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjons- og grøntanlegg. På nasjonalt nivå har det fra Riksantikvarens ståsted vært et prioritert mål de siste 10 årene å bevare de få industrielle byggverkene av høy verneverdi som fortsatt finnes. Tidligere Aust-Agder fylkeskommunes kulturminnevernavdeling gav i 2009 bygningene og miljøet i Stifoss høy verneverdi og der ingen grunn til å tro at verdien er mindre i dag.

Østlige Agder og Agder generelt har veldig mange dyktige tradisjonshåndverkere. Man trenger derfor ikke å dra langt for å finne håndverkere med kompetanse til istandsettingsarbeider på Stifoss. Vi er heldig som har slike dyktige folk, og sett i formidlingsøyemed så ville et prosjekt som Stifoss kunne bidra til opplæring av ungdom på yrkesfag og vanlige håndverkere som ikke har tradisjonshåndverksbakgrunn. Med et nyoppstartet bygningsvernsenter i Risør, ligger det mange muligheter til rette for at en kan lykkes.

 

GODE STØTTESPILLERE

Gjerstad og Risør kommuner er to små kommuner med begrenset økonomi. De gjør allikevel en betydelig og viktig innsats for kulturminneverdiene lokalt. Risør er uten tvil en av de best bevarte byene i Norge og man ser dette tydelig på tilstrømningen av turister, spesielt på sommerhalvåret. Gjerstad kommune har i flere tiår lagt ned betydelige ressurser for å bevare natur og kulturminner, blant annet gjennom vern av vassdraget og en flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget. Nylig etablerte de også en egen kulturminneplan, der Stifoss i 2019 er midlertidig tatt inn inntil det er etablert en bedre dialog med Risør kommune og eierne, og har samtidig gitt signaler om at rivning ikke er aktuelt. Slike små grep er utrolig viktige og har ført til at flere har tenkt seg om mer enn en gang. Og nå er dialogen mellom partene i full gang.

I disse dager diskuterer positive eiere, kommunene og fylkeskommunen hvilke muligheter man har for å redde den gamle bygningsmassen. Tenk hvor fantastisk det kunne blitt, kraftproduksjon og turisme hånd i hånd. Det blir da viktig at kulturarv kommer inn som et aktivt handlingsvalg i planprosessen. Å se de muligheter som ligger i kulturarven som ressurs for den videre utviklingen av området gir en klar mergevinst til de prosjektene som blir utviklet. Det vil kunne sikre bedre forhold for bygningsarven, ved at kunnskapsgrunnlaget økes og at en øker engasjementet i planleggingsfasen, både lokalt og regionalt.   

Økonomiske virkemidler vil ha stor betydning for private aktørers prioriteringer og handlingsvalg rundt kulturarv som ressurs. I mange tilfeller har økonomien helt avgjørende betydning. Skal et prosjekt bli gjennomført, må det være lønnsomt for eierne. Dette er også viktig når kommuner gjør sine valg. Derfor gis det da også offentlige tilskuddsmidler i ulike former. Generelt er det likevel begrensede direkte økonomiske virkemidler tilgjengelig for å utvikle og realisere slike kulturarvprosjekter. Men forskjellige tilskuddsordninger finnes til ulike formål og typer bygg, og også indirekte ordninger er tilgjengelig. Således kan kommunene, i den grad de har etablert eiendomsskatt, gi unntak for denne for verneverdig bygg og anlegg. Det kan også fra statens side etableres momsfritaksordninger i forbindelse med istandsetting av spesielt verneverdig bebyggelse, eller det kan etableres andre spesialordninger på dette området. Det er også etablert forskjellige tilskuddsordninger i statlig regi.

 

BÆREKRAFTIGE NASJONALE MÅL

I 2019 kom Regjeringen med en ny Stortingsmelding (St.Meld. 16 – Nye mål i kulturmiljøpolitikken). Der gjøres det klart at det er et viktig mål at utslippet av miljøgasser skal reduseres. For å få til det må man også se på hvordan bygge- og anleggssektoren kan bidra. Tall fra International Energy Agency fra 2013 viser at byggesektoren står for om lag 40 prosent av det globale energiforbruket, og om lag 30 prosent av det globale klimagassutslippet. Det å ta vare på og vedlikeholde kulturhistorisk verdifulle bygninger og anlegg er med andre ord et viktig bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Vern gjennom bruk er derfor fortsatt et viktig prinsipp for en bærekraftig kulturmiljøforvaltning. Det vil redusere behovet for produksjon og transport av nye byggematerialer. Fortsatt bruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og materialer bidrar til å redusere forbruket av råvarer og gir mindre avfall, utslipp og energiforbruk. Der er virkningsfulle tiltak som gir reduserte klimagassutslipp her og nå, og ikke bare en beregnet gevinst i fremtiden. Mange eldre bygninger er oppført med materialer som har god kvalitet, med lang levetid og som lar seg vedlikeholde.

I samme stortingsmelding kommer det også frem at kulturarven har betydning for identitet, tilhørighet, livskvalitet og helse for alle. En sosial bærekraft som ofte er undervurdert. Kulturmiljøets potensial for kunnskap, opplevelse og bruk er en viktig del av bidraget til sosial bærekraft. Det kan være med på å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten, og den motiverer til utdanning og læring.

Kulturarv er en samfunnsressurs som i større grad bør brukes for å utvikle livskraftige lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling. Vern gjennom bruk har lange tradisjoner og er en god strategi for å ta vare på kulturmiljø. Når kulturmiljø brukes kan det også åpne seg nye utviklingsmuligheter. I rapporten Cultural Heritage Counts for Europe ble kulturarvens økonomiske bidrag synliggjort gjennom en eksempelsamling av beste praksis. Rapporten peker på at kulturarv har miljømessige, sosiale og økonomiske effekter, både lokalt, regionalt og nasjonalt og at kulturarv er en bidragsyter til å oppnå bærekraftmålene.

 

AVSLUTNINGSVIS

Gjerstadvassdraget har i mer enn 400 år hatt stor betydning for den økonomiske og industrielle utviklinga i området. Stifoss er et av de stedene på Agder som har hatt en lengst sammenhengende industriell virksomhet og et av få steder der bygningsmassen og bevisene for virksomheten fortsatt står. Fortsatt finnes sterke spor etter denne virksomheten på Stifoss. Men uten fortsatt industri (kraftproduksjon) i Stifoss, og på Søndeled, vil der trolig ikke finnes ressurser som kan sikre disse viktige kulturminnene for fremtidige generasjoner. Vil storsamfunnet gjøre sin del for å sikre vern gjennom bruk, og dermed videreføre lokalt støttet og miljøvennlig kraftproduksjon, og samtidig bidra til at ”Hele Agder skal med”, slik at man vil kunne få en ”destinasjon” som vil kunne bli snakket om langt utenfor Norges grenser?

 

 

Kjell-Olav Masdalen
Tidligere direktør ved KUBEN -
Aust-Agder museum og arkiv. 

Torgrim Landsverk
Mottok Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris i 2018.

 


Der finnes ikke så mange filmene om tresliperier i Norge, men vi har lagt ved et par her som vi håper vil oppleves som interessante.

Kistefos Tresliperi med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Sønnene til sliperiarbeide Olav Masdalen besøker Kistefoss tresliperi. Publisert i 2016.

Kistefoss Tresliperi - Intervju med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Kistefoss Træsliberi - Lagt ut av Holmenkollen Filmteam i 2015.

Abandoned Fossing Groundwood 1800s Pulp Mill. Publisert i 2016.

Abandoned Fossing Sawmill / Fossing nedlagt tresliperi. Publisert i 2017.

Statsminister Erna Solberg starter opp Kistefos tresliperi. Publisert i 2014.

Fossing Tresliperi. Publisert i 2017.

 

 

 

 

 

Dekorering og tilbakeføringen i gang

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

 
 

Et av de store målene for 2016 var å bli ferdige med store deler av det utvendige arbeidet med innhuset og uthuset på Husmannsplassen Lia, samt å holde trykket oppe for å fortsette arbeidet med det resterende som må gjøres i 2017. 

Vi har fra i fjor vært heldige med å få god hjelpe og mange gode råd fra vår byggmester Sollie Bygg AS, til kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke og ikke minst ansatte i Norsk Kulturminnefond. Uten disse hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Søknaden om offentlig støtte til det resterende istandssettingsarbeidet i Lia ble derfor i dag, 1. november 2016, sendt Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond. 

Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Arbeidet med å søke er ikke uoverkommelige for folk og faktisk ganske greit når en først kjenner prosessen. Det aller viktigste rådet en kan gi er at en tenker på å starte prosessen tidlig, om en ønsker å søke om midler. Fristen gikk ut til fylket og Kulturminnefondet i dag, men det kommer en ny sjanse 1. november 2017. Arbeidet kan absolutt bli verdt det og anbefales på det sterkeste.  

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker, og om de vil anbefale en økonomisk støtte for å ferdigstille dette istandsettingsprosjektet. 

Se et par av dokumentene som ble vedlagt søknadene her: 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

24.-27. mai 2016

En arbeidsuke er over og freden har senket seg i Lia for denne gang. Mandagen startet med plaskregn, mens Sollie Bygg fikk etablert seg på arbeidsplassen sin. Dagen etter ble bunnstokken på sørsiden av innhuset satt i stand ved at ca halve stokken måtte byttes ut med en ny stokk fra Gryting skogene på Sunde bru i Gjerstad. 

Arbeiderne Hans Petter Musum fra Snåsa i Trøndelag og Lars Løvdal uttalte at kvaliteten på tømmeret som var hentet fra Gryting skog og bearbeidet på Gryting Saga var av veldig god kvalitet, utifra det de hadde sett av Sørlandsskog fra tidligere. 

Samtidig med at de har arbeidet på bygningsmassen har vi fraktet tømmer og planker på ATV med tilhenger dagen lang hele uka. Det har vært en langsom prosess grunnet veiforhold og tyngden på materialene, som igjen kan medføre noe usikker kjøring. Vi har videre drenert et område rundt uthuset, der jord stod opptil langt over husveggene, alt utført for hånd.

Onsdagen ble stokk nummer to fra undersiden byttet ut. Denne var i sin helhet av så dårlig kvalitet, slik at ingenting av det gamle kunne brukes. 

Torsdag ble stokk nummer tre påbegynt. Her ble det i tillegg lagt på en halvstokk, for å fylle inn rommet til neste stokk. Også stokk tre ble byttet ut i sin helhet, grunnet store råteskader på den gamle. Det har vært tydlig at folket i Lia før i tiden hadde smått med muligheter for ordentlig rehabilitering av bygningsmassen. En finner utrolig mange løsninger der en har halvsponet og benyttet materialer av annen kvalitet og type. De brukte trolig det de hadde eller fikk fra andre.

Denne dagen var også begivenhetsrik i forhold til masse besøkende og et verdifult funn. Under befaring med Arvid Sollie på loftet ble det funnet to gamle vinduer, som trolig er enda eldre enn de som ble funnet i uthuset noen uker tidligere og som trolig har sittet i innhuset. Disse vil blir levert til Visedal Snekkerverksted her i Gjerstad for istandsetting/kopiering.  

Videre kom en journalist fra Aust-Agder Blad på besøk for et intervju, deretter kom Eivind Dalseg fra Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder på befaring, for å se på status i arbeidet og for å høre om vi hadde noen spørsmål. I en slik prosess har en alltid spørsmål, så det var hyggelig. Og om ikke det var nok, så kom jaggu også kulturkonsulenten Randi Lundvall i Gjerstad kommune på befaring sammen med tidligere kommunepolitiker Kai Ove Sandåker. Hun jobbet med kommunens kulturminnevernplan, og vi håper selvfølgelig at Husmannsplassen Lia vil bli en del av den.

Fredagen ble avsluttet med mer frakt av materialer og fullføring av stokk tre, samt mer dreneringsarbeid rundt uthuset. En flott veke er over og vi håper neste blir like fin som denne!

Ha en god helg!

 

Klikk på bildene over for å få se dem i original størrelse.

Reportasje i Aust-Agder Blad

 
 

Tilskudd til Husmannsplassen

Eierne av Husmannsplassen Lia har fått tilskudd av Aust-Agder fylkeskommune til å istandsette kulturminnet.

Tilskuddet til Husmannsplassen Lia i Gjerstad er på 30.000,- kroner. Det ble kjent tidligere denne måneden. Fylkeskommunen fikk inn totalt 35 søknader og skulle fordele totalt 790.000,- kroner. Landsverk og kona Nancy Ciancio, som til daglig bor i Colorado i USA, kjøpte gården av Tom-Cato Marcussen i 2014 for 130.000,- kroner. 

Husmannsplassen Lia skal ha blitt bygget mellom 1775-1799 av Halvor Andersen. Historien forteller at han gikk til fots fra Furelanda vest for Bodø til Lunde gårdene i Gjerstad, hvor han fikk seg arbeid. Han ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdotter, før de slo seg ned i Lia som var husmannsplass under Melås frem til på begynnelsen av 1900-tallet da plassen ble skilt ut. Det finnes i dag mange etterkommere fra plassen i USA. Om der finnes etterkommere i Norge er trolig, men fortsatt uklart, skrev Torgrim Landsverk i en e-post i fjor sommer. 

Landsverk forteller at de har søkt om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og håper på positivt svar før sommeren.

Rabarbaren er plantet

I dag har Nancy og mamma plantet rabarbra i Lia, samt en del andre grønnsaker. Det blir spennende å se hva resultatet blir når vi kommer hjem igjen senere til sommeren. Heldigvis har vi noen som ser til plassen titt og ofte, så vi får nok noen rapporter etterhvert om hvordan plantene gjør det. 

Uka har ellers vært fantastisk bra og veldig effektiv. Vi har i tillegg hatt god hjelp fra vår 3 år gamle nevø, med flere som har gjort til at arbeidet har gått enda raskere. Vi er selvfølgelig veldig takknemmelige for all hjelp og støtte rundt arbeidet, da det fortsatt er mye som gjennstår.

Tinglyst skjøte om eierskifte av Husmannsplassen Lia i Gjerstad

I dag 16. april 2014 fikk Husmannsplassen Lia (Gnr. 17 / Bnr. 26-27 i Gjerstad kommune) offisielt ny eier i tinglyst skjøte om eierskifte hos Statens Kartverk. 

Nye eiere er Nancy Ciancio og Torgrim Landsverk. Begge bosatt i USA, men sistnevnte er født og oppvokst på en av naboeiendommene til Lia. 

Første besøk

Så var dagen der da nøklene var hentet og turen gikk opp til Husmannsplassen Lia, og for aller første gang skulle en få se hvordan det så ut på innsiden. Dessverre var ikke Nancy med meg for å dele opplevelsen, men mamma og pappa tok turen og var vel minst like spente som meg. 

Og det var nesten overveldene å komme inn. Ting virket til å ha stått urørt siden 1984 da siste beboer, Halvor Lia, måtte flytte til Gjerstadheimen. Og samtidig en helt spesiell opplevelse å få se det lille arealet (ca 25 kvm) som han hadde bodd på hele sitt liv. 

Gleden var ellers stor over å kunne observere at synlige råteskader var betraktelig mindre enn fryktet etter så mange år uten at noen har fyrt i pipa. Og ja, pipa ble umiddelbart satt i gang og peisen hadde nesten konstant fyr i en ukes tid. 

Den nesten uken ble videre brukt til å begynne så vidt å hogge ned alle kvist og store trær som stod helt inntil både innhus- og uthusveggene. Dette vil forhåpentligvis hjelpe stort på å stanse forråtnelsesprosessen som pågår og har pågått i mange år.

Det var også hyggelig å oppleve hvor mange lokale interesserte som tok gå turen innom for å se og slå av en prat. Det er jo tross alt en 15 minutters gange på smal sti i bratt terreng for å komme til dette stedet. 


© 2014 - 2023 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk