Husmannsplassen Lia tildelt Bygningsvernprisen for Aust-Agder i 2018

Det er med stor ydmykhet og takknemlighet vi melder om at Aust-Agder Fylkeskommune for 2018 har tildelt oss, Husmannsplassen Lia i Gjerstad, Bygningsvernprisen for 2018! 

Utdelingen ble utført av Fylkesordfører Gro Bråten og skjedde på fylkeskommunens siste Fylkesting i Arendal før sommeren, i dag, tirsdag 19. juni 2018. For anledningen var Torgrim Landsverk ikledd buksen med bukseselene og slipset til Halvor Lia som var siste beboer i Lia. Disse hadde utrolig nok klart seg i over 30 år uten å bli skadet, og etter å h vasket klærne fire ganger var også en del av lukten borte. 

I begrunnelse for tildelingen stod det følgende:

Fylkestinget vedtok i 1990 å opprette Aust-Agder fylkeskommunes bygningsvernpris. Formålet med prisen er å stimulere til vern om de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene i Aust-Agder. Prisen kan gis ut for jevnt og antikvarfaglig godt vedlikehold, omfattende rehabilitering av hus eller anlegg, eller nybygg der tilpasning til antikvariske verdier og kulturlandskapselementer er godt ivaretatt. Det skal også legges vekt på geografisk spredning. Prisen er på 40 000 kroner.

I fjor gikk bygningsvernprisen til noen som prisverdig nok gjennom mange år hadde sett verdien i bygningene sine og vedlikeholdt dem jamt gjennom generasjoner. Slik ble store reparasjoner unngått. I år går prisen til et helt motsatt prosjekt. Her var det et par som så verdien i et sted der ingen andre hadde sett verdien på mange år og som derfor stod til nedfalls.

Forslagstilleren sier om vinnerne: "Om ikke Nancy og Torgrim hadde tatt hånd om denne plassen, er jeg redd den hadde gått tapt". Det har han nok rett i fordi plassen ligger uten bilveg, den var totalt gjengrodd, det var vegetasjon og jord oppover veggene, dårlige tak og en svært svekket uthuskonstruksjon.

Paret hadde liten kunnskap om istandsetting av bygninger, men de var interessert i å lære. De startet forbilledlig med å ta kontakt med fylkeskommunen for å få råd. De knyttet til seg kunnskapsrike handverkere og har gjennom istandsettingsprossessen tilegnet seg dyp kunnskap om lokal byggeskikk og tradisjonshåndtverk.

Konstruksjonen på uthuset ble istandsatt, takene tekt, låvebrua gjenoppbygd og laftekassen som var fjøs, er blitt reparert. Alt gjort i tråd med gamle håndtverkmetoder. Stua fikk tilbake vindustypen den hadde hatt tidligere, håndlagde med enkle glass. Pipa og skorstein er reparert med leire. Stokkene bak pipa som var sterkt råteskadet ble spunset med nye stokker. Eierne kunne dokumentere at det tidligere hadde vært spon på taket på stua og ville gjerne gjeninnføre det. De satte derfor i gang med å arrangere kurs og dugnad i samarbeid med fylkeskommunen.

Samtidig som eierne har tilegnet seg kunnskap har de hele tida delt den med andre. Paret har opprettet en egen facebookside og hjemmeside; husmannsplassen.com, der de har en egen blogg om arbeidet i Lia. Torgrim har også skrevet en artikkel i Fortidsminneforeningensårskrift for Aust-Agder om Lia og istandsettingen av plassen. I fjor sommer hadde Gjerstad historielag sin årlige sommertur til Lia i samarbeid med Torgrim. På denne turen deltok over 70 personer. Gjennom å gjøre Lia tilgjengelig og å dele sin kunnskap, har paret inspirert flere i bygda til å se at det nytter å sette istand og bruke hus som i utgangspunktet er avskrevet og få ser verdien i.

Eierne har satt istand slik at om de som bodde her for 70 år siden kom tilbake, hadde de kun reagert på at den kanskje var litt ryddigere enn vanlig. Eierne har i sin istandsetting tatt hensyn til og tatt vare på mange av de små endringene som har skjedd opp gjennom tida helt fram til siste eier flytta ut.

Blant vernede bygninger i Norge er de store herskapshus langs kysten godt representert. Intakte små husmannsplasser med både innhus og uthus intakte er svært sjeldne. Det er derfor spesielt hyggelig at denne plassen med i utgangspunktet lav status er blitt tatt hånd om på en så forbilledlig måte.

Lia har blitt et eksempel på hvordan hus som blir sett på som verdiløse er blitt løftet fram til et verdifullt kulturminne.

Det var nominerte syv gode kandidater og prisen i år bestod av blomster, et diplom, et skilt av messing, og 40.000,- kr. 

Vi er selvfølgelig helt satt ut over denne utrolig generøse og flotte prisen, og ønsker selvfølgelig å takke veldig mange positive mennesker som har hjulpet oss steg for steg, i dugnaden det har vært å redde denne - en av få intakte - husmannsplassen fra å bli "spist opp" av naturen, og vi vil gjerne nevne noen her:

• Tom Cato Rasmussen, som gav oss muligheten til å kjøpe stedet.
• Arvid og Bodil Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Olav Åge Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Kai Ove Sandåker, som nominerte oss til denne prisen og for å være en gild og engasjert nabo.
• Astrid Haugen Gustafson, fikk gitt Lia en adresse som var blitt glemt da adressene ble laget.
• Helge Dalen, for gode råd og tips med det å eie gammelt hus og å søking om støtte.
• Østre Agder Brannvesen, for god tålmodighet med oss ifm bålfyring etter rydding av trær.
• Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder, for engasjement, positivitet, støtte, kunnskapsfull og et utrolig godt og interessant samarbeid.
• Kulturminnefondet, for støtte og et utrolig godt/interessant samarbeid.  
• Arkitekt Tore Moen, som tegnet forslag til et nytt tilbygg på innhuset.
• Magasinet Fortidsvern, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Einar Engen og Arvid Sollie.
• Lokalhistorisk Magasin, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Jostein Vestøl.
• Fortidsminneforeningen i Aust-Agder, som publiserte en artikkel om Lia i Årsskriftet 2017.
• Rolf Valle, for foto.
• Ruth Melås, for foto og tidsvitneinformasjon.
• Oddleif Bjellås, for foto og dokumenter.
• Anita Granås Bjellås, for foto.
• Johanne Landsverk, for foto.
• Susan Goodman, for foto.
• Torstein Skåli, for foto og tidsvitne informasjon.
• Ragnhild Markset, for foto.
• Evie Katrine Lønne, for foto.
• Tore Kvernvik, for foto.
• Olav og Torbjørg Ulltveit-Moe, for foto og historiesøk.
• Finn Pettersen, for flyfoto.
• Kirsten Hellerdal, for hovedoppgave og samtaler om lokale husmannsforhold.
• Olav Magnus Lunden, for gravearbeid.
• Torbjørn Lunden, for gravearbeid.
• Visedal Snekkerverksted, for tre vinduer til innhuset.
• Jostein Vestøl, for overskuddstikker fra mølla på Vestøl.
• Anne Helene Ramsleth, for kumøkk fra ekte Telemarkskuer.
• A-Å Elektro AS v/Thoralf Sletten, for elektrisk arbeid.
• Terje Granås, for smedarbeid og verktøy.
• AT Skog og Kim Arild Felle, for hogst og rydding nedenfor Lia.
• Gryting Trelast, for levering av kvalitetstømmer.
• Jens Trydal, for drenerings pukk.
• Arkitektkontoret Snøhetta og senior arkitekt Knut Tronstad, for arbeidet med tegninger for et nybygg.
• Torstein Jansen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Erling og Pauline Gilje, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Morten Moland, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Paul Jakob Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Kjell Bråten, dugnadshjelp ifm legging av stikketak og tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Espen Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Torbjørn Pedersen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Gudrun Trevoll, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Solfrid Egdalen, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Tore Løite, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia. 
• Ragg AS v/Anders og Tor, for steinarbeid på låvebrukaret.
• Inge Myhren, for bølgeblikkarbeid.
• Eystein Greibrokk, for steinarbeid på låvebrukaret og istandsetting av peisen.
• Hans Petter Musum fra Musum Laft og Tradisjonshåndverk, for fantastisk laftearbeid.
• Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid.
• Arvid Sollie fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid og for å gi oss mot til å tro på prosjektet.
• Mamma, Pappa, Nancy, Familie og venner, for forståelse, tålmodighet, kost, losji, besøk og mye mer. 

Etter vår kunnskap er det første gang Bygningsvernprisen i Aust-Agder tildeles et sted i Gjerstad kommune, og siden der ikke finnes noen egen Vernepris i Gjerstad kommune som fokuserer på bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskap, så føler vi et vist ansvar og vi ønsker derfor å gi 20.000,- kr av prisen vi nå har fått til oppstart av en egen Vernepris i Gjerstad kommune som vi håper vil øke folks engasjement, stolthet og bevisthet i forhold til å ta vare på vår felles lokale kulturarv. 

En sjekk ble derfor levert Ordfører Inger Løite på Gjerstad kommune senere på dagen, men før vi kom så langt hadde Ordføreren gjort klar en fin gratulasjonsblomsterbukett for Bygningsvernprisen i Aust-Agder. 

Igjen, tusen mange takk!

Working Holiday

View fullsize

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

View fullsize

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."