Filtering by Tag: Reportasje

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

Reportasje i Agderposten

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

  • Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

  • Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

  • Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

  • Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

  • Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

  • Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

  • Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

  • Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

  • Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

  • Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

  • Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

  • Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

  • Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

  • Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

  • Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

  • Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

  • Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

  • Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

  • Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

© 2014 - 2023 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk