Filtering by Tag: Husmannsvesenet

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

August 01, 2017  /  Torgrim Landsverk

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Innhuset, Uthuset, Utendørs arbeid
tags / Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Aust-Agder, Månedens Kulturminne i Aust-Agder, Husmannsplassen Lia, Innhuset, Uthuset, Husmannsvesenet, Kulturmiljø, Kulturarv, Eivind Dalseg, Einar Engen, Arvid Sollie, Sollie Bygg AS, Norsk Kulturminnefond, Kumøkk, Takspon, Håndkløyvd Takspon, Svein Brekka, Aust-Agder Museet, Halvor Lia (f. 1902 - d. 1995), Jon Bojer Godal, Byggetradisjoner

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-23. september 2016

September 23, 2016  /  Torgrim Landsverk

Da er tiden for uthuset kommet og jeg kom til Norge for ca tre uker siden. Nancy måtte dessverre bli igjen pga mye arbeid og vanskeligheter med å finne god arbeidshjelp mens vi ville vært borte. Det store internetet har også vært borte og var litt av årsaken til at jeg ikke har fått postet noen nyheter fra Lia de siste ukene. 

Turen til mitt andre hjem gikk via New York, Gardermoen og Oslo S. Derfra med tog til heimbygda, Gjerstad. Etter cirka 28 timers reise var det godt å finne senga.

Sommeren må tydeligvis ha vært fuktig og frodig i sommer, for i Lia var der blitt høyt grass, selv om det siste vi gjorde var å slå. Uansett, det var godt å se plassen igjen og gleden var stor for å få startet opp arbeidet igjen.

 

Forberedelser, kulturlandskapspleie og vedlikehold av turstinettet

På grunn av store arbeidsmengder for Sollie Bygg AS, så blei oppstarten av istandsettingen av uthuset noe utsatt. Men selv om de ikke fikk startet som planlagt så har der vært nok å gjøre på, slik som å pleie kulturlandskapet på Melås like ved, samt slå gresset og brenne opp gammelt kvist i Lia, og å få ryddet og vedlikeholdt stinettet mellom Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad og Bråten. Fikk også en kjapp titt på vinduene fra Visedal Snekkerverksted som snart er ferdige for innhuset. 

 

Uthuset - Vurderinger og skader

Kulturminnefondet sa i våres følgende om uthuset da tilsagnet ble gitt for uthuset:

"Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som et kulturminne. Lia er en autentisk husmannsplass og det er sjelden man kommer over slike plasser i dag. Denne plassen formidler en sosialhistorie og arkitekturhistorie om en enkel tilværelse med trinnvise ombygginger fra den gang Lia ble oppført." og "Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter."

Det var allerede klart da vi startet at arbeidet ville bli omfattende, men etter tre uker tror vi nok at vi kan si at arbeidet har vært mer tidkrevende enn først anntatt. Bærebjelker, sviller og stolper som først var antatt som litt dårlige, var egentlig totalt råtne og ubrukelige. Disse var også mye av årsaken til at bygget hadde sunket på nordsiden og til at møna med mer langtfra stod vannrett. 

Etter tre uker jobber vi fortsatt med sviller, stolper, skråspenn med mer, som alle har måttet blitt skiftet ut, da ved å skjøte nye friske biter inn, for å unngå at en skifter gammelt tømmer som er sterkere enn noen gang. 

Videre har bygget blitt stroppet og jekket sammen og selv om bygget aldri vil bli helt i vater, så ser en nå en mye rettere bygning i forhold til hvordan bygningen fremstod da vi begynte. Bildene under vil si mer enn ord kan, men at bygningen fortsatt stod da vi begynte arbeidet har vært mye takket veldig gode byggematerialer da bygget ble bygget, samt mange klyper flaks. 

I følge boken Norges Bebyggelse, så ble uthuset oppført i 1910-1911. Men på innsiden av en av stolpene, ble det funnet innskåret det som ligner mest på "1909", altså litt tidligere enn det som er kjent tidligere.

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og stolper i løa

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og skråspenn ved låvebru

 

Uthuset - Arbeid med sviller mer mer over gang, tilbygg og utedo

 

Kulturminnedagene 2016 ble i år arrangert i Lia

18. September 2016 ble Gjerstad kommune sine kulturminnedager arrangert på Husmannsplassen Lia i Gjerstad. Det var åpent fra klokken 1200 til klokken 1700, og det ble servert gratis vafler. Tilsammen 20 personer møtte, og yngste besøkende var 36 år og eldste besøkende var 94 år gammel. 

Sistnevnte er bosatt i Lunde i Telemark og hadde fått med seg at det skulle være kulturminnedagene i Lia. Så hun fikk med seg sin datter som bor i Sandefjord og kjørte til Gjerstad med rulator og krykker, i håp om å komme til Lia. Hun vokste opp på en av nabogårdene og husket som liten at hun ofte var oppe i Lia og lekte med blant annet Agnes Osmunddalen, og hadde et stort ønske om å få se Lia igjen. 

Utenfor allfarvei, tok vi henne med på ATV'en og kjørte ned til Lia. Vel, siste delen ville hun gå selv og opp ville hun også gå et godt stykke alene. 

 

God helg ønskes dere alle og neste istandsettingsrapport kommer om en ukes tid. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Byggeteknikk, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Kulturminnedagene, Gjerstad kommune, Uthuset, ATV, Innhuset, Sandefjord, Lunde i Telemark, Vaffel, Lars Løvdal, Daniel Jacobsen, Bærebjelke, Sviller, Stolpe, Løa, Fjøskassa, Visedal Snekkerverksted, Jonny Vindfjell, Vinduer, Jekke, Materialer, Kulturlandskapet, Norsk Kulturminnefond, Husmannsvesenet, Stinett, Kylletre, Styvningstrær, Sollie Bygg AS, Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad, Bråten

Husmannsplassen av Jørgen Skogly

May 16, 2016  /  Torgrim Landsverk

 
“Så tidt mine tanker flakka frå storbyens larmande jag til heimbygdas åsar og bakkar med alle dei kjende drag.

Eg følger den gamle leia der småbekken sullar sin song og stoggar ein stad oppi heia der ætta mi budde ein gong.

Der har ein husmannsplass lege. Det vitnar små jordlappar om. Der fekk dei slite og streve eit liv i sin fattigdom.

Steingardar vitnar der budde ei gammal og hardfør ætt som plassen or villmarka rudde med eikebrot, hakke og spett.

Steingjerder vitnar om slitet. Og jordteigar, magre og grå fortel oss at der var det lite å hauste av det dei fekk så.

Kronglet og steinet gjekk deira sti til den brattlende plass. Krøkt vart den rygg som laut bera dei mange og tyngjande lass.

No ligg inga husmannstoge og skodar mot dal og tind. Berre ein husmur av grove gråstein er alt ein finn.

Og husmannsplassen ligg øde der berre det utemde gror. Alle som sleit der er døde og kvilar i heimbygdas jord.

Berre ein løn står og glitrar med lauvverket sommar og vår. Og småfugl i tretoppar kvitrar som før gjennom hundradtals år. ”
— Jørgen Skogly
 
Comment
tags / Jørgen Skogly, Dikt, Husmannsvesenet

Kontakt med Riksantikvaren

June 11, 2015  /  Torgrim Landsverk

Mye av forarbeidet rundt Husmannsplassen Lia har vært å samle mest mulig informasjon, råd og tips. 

Et av de mange spørsmålene jeg har hatt og som jeg har ønsket avklart før en starter en byggesøknadsprosess, er å få vite hvor interesserte myndighetene er i at plassen skal ivaretas og eventuelt vernet/fredet.

Det var tidligere ukjent for meg, men Riksantikvaren er kun ansvarlig for kulturminner som anses å ha nasjonal betydning og selv om fredningssaker normalt starter på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, har jeg valgt å sende Riksantikvaren en henvendelse for å unngå at jeg i uvitenhet starter arbeid som en senere vil se var feil. 

Husmannsplasser har ikke blitt prioritert som verneobjekt og i dag finnes det kun fire fredede husmannsplassanlegg i Norge og disse er alle lokalisert på det sentrale Østlandet. Det finnes få andre igjen rundt om i Norge og de har behov for istandsetting og/eller restaurering, for å kunne viderebringe husmannsvesenets "storhetstid" til de kommende generasjoner. 

Husmannsplasser er blandt de kulturminnene som i svært liten grad har vært prioritert som verneobjekter. De fysiske sporene og minnene etter husmannsvesenet er i stor utstrekning blitt borte. For mange er epoken nært knyttet til fattigdom og avhengighetsforhold til jordeier, og ønsket om å bevare de fysiske minnene har følgelig vært svakt. Mange plasser er forsvunnet og knapt gjenkjennbare som tufter i utmarka. Andre er bygget om eller revet og erstattet med nyere og mer tidsmessige hytter eller boliger. 

At Husmannsplassen Lia ville blitt fredet ser jeg ikke på som noen tragedie, heller tvert imot. Sørlandet og Norge generelt har særdeles få eiendommer slik som Husmannsplassen Lia igjen og jeg tror en eventuell fredning er noe som kan utnyttes av spesielt det lokale i viderebringelsen av husmannsvesenets historikk til de yngre generasjoner. Jeg tror myndighetene i dag har et mye bedre perspektiv på hva som bør fredes og hvilken støtte som bør gis eiere av fredede eiendommer. Det burde være en prioritert oppgave å sikre slike anlegg som et ledd i å gjøre listen over fredete bygg mer representativt. 

Henvendelsen ble sendt Riksantikvaren i dag per e-post. Om og når en eventuelt får svar er ukjent.

1 Comment
categories / Fredning
tags / Riksantikvaren, Husmannsplassen Lia, Kulturmiljø, Byggesøknad, Vernet, Fredning, Formidling, Husmannsvesenet

© 2014 - 2023 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk